Din egen oppslagstavle

Mange ønsker å starte sin egen elektroniske oppslagstavle, men vet ikke riktig hvordan det bør gjøres. Noen råd fra en "som har gjort det".

Det er stadig mange som ringer Datatid og spør hvordan de kan sette opp en elektronisk oppslagstavle.

Noen vil ha en tavle for gøy, for å få kontakt med andre og for å spre gratisprogrammer.

Noen har en næringsinteresse i bakhodet. De ønsker kanskje å selge noe elektronisk, holde kontakt med kunder og gi støtte til produkter.

Andre ønsker en elektronisk postkasse for seg selv, et prosjekt, en avdeling eller bedrift.

Det er lurt å tenke gjennom formålet med oppslagstavlen din, før du setter i gang. Det vil få innflytelse på din vurdering av de forskjellige alternativene. Det systemet som passer for en type tavle, passer kanskje mindre bra for en annen.

Men først en liten definisjon. For å klargjøre hva jeg snakker om:

Hva er en tavle

En elektronisk oppslagstavle er en mikromaskin med et dataprogram, som automatisk kan ta i mot inngående datasamtaler. Blant programmets egenskaper finner du bl.a.:

• Formidling av privat og åpen post (f.eks. som konferanseinnlegg) til en person, en gruppe personer eller "til alle".
• Formidling av filer, som kan være tekstfiler, dataprogrammer, bildefiler eller annet.
• Formidling av informasjon via bulletiner, newslettere e.l.
• Du kan få oppslagstavleprogrammer for Amiga, Macintosh, Atari, Commodore 64, IBM PC, CP/M-maskiner, TRS-80-maskiner osv. Her skal vi kun snakke om programmer for bruk på IBM PC-kompatible maskiner.

På engelsk kalles slike systemer Bulletin Board Systems (forkortet: BBS).

Hva trenger du?

Jeg forutsetter at ambisjonsnivået ditt er beskjedent i utgangspunktet. At du ønsker en enkel tavle til lavest mulig kostnad.

Da trenger du først og fremst en PC. Den bør være rimelig godt kompatibel med IBM PC og behøver ikke være raskere enn 4.77 MHz. Brukerne av tavlen din blir imidlertid takknemlig, om du velger noe raskere. F.eks. en rimelig AT-type maskin.

Hastighet er ikke bare prosessorhastighet. En hurtig harddisk kan også spille stor rolle for "servicegraden".

Du kan gjøre mye med en superbillig PC med to diskettstasjoner. Ønsker du bare formidling av korte elektroniske meldinger innen en liten lukket brukergruppe, kan det være tilstrekkelig.

En harddisk betyr på sin side mindre ventetid mens tavleprogrammet arbeider, mindre vedlikehold av Sysop (den som administrerer systemet) og mere plass til meldinger, bulletiner og filer.

PCen bør være bygget ut til 640K hukommelse. De fleste programmene er store. Dessuten er det hastighetsgevinster i å bruke cacheprogrammer og RAM-disker.

Det er smart å kjøpe utstyr for sikkerhetskopiering og utstyr som beskytter mot problemer på strømnettet, f.eks. i forbindelse med tordenvær. Tavlen skal være i drift i alt slags vær. Kanskje døgnet rundt.

Modemet

Du trenger et modem, som automatisk kan ta telefonen, når noen ringer inn og som kan sørge for at forbindelse med programmet blir oppnådd. Du trenger en telefonlinje, som modemet kan koples til.

Det spiller mindre rolle om modemet er innebygget i PCen eller ligger i en ekstern boks. Det viktigste er at:

• Modemet kan kommunisere i de hastighetene, brukerne dine kan kommunisere i,
• Modemet kan reagere på kommando fra tavleprogrammet, når sistnevnte ønsker at kommunikasjonen skal avsluttes.

Skal tavlen brukes internt eller i en kontrollerbar gruppe innen næringslivet, kan du kanskje velge et modem, som bare kommuniserer i en hastighet. F.eks. 2400 bits/sekund full duplex.

Ønsker du en bredest mulig kontaktflate, trenger du imidlertid et modem, som kan håndtere hastigheter fra 300 til 2400 bits/sekund full duplex (CCITT-standard).

Det er mulig - men ofte mer komplisert - å bruke et såkalt uintelligent modem, dvs. et modem som ikke kan reagere på kommandoer i henhold til Hayes-standarden. Det er best å kjøpe et intelligent modem.

Mange systemer krever at modemet kan stilles inn, slik at det reagerer på signalet "DTR OFF" (=Data Terminal Ready Off). De sender dette signalet til modemet, når de ønsker at modemet skal "slenge på røret" og bryte forbindelsen med oppringeren.

Programmet

Det finnes en mengde BBS-programmer og nye kommer til hele tiden. Her er et lite utvalg. Du bør ringe opp til disse systemene for å se hvordan de virker, før du bestemmer deg for hvilket du skal satse på:

RBBS-PC er et gammelt, pålitelig system, med tusenvis av brukere rundt hele verden. For tiden brukes versjon 14-1Y på Saltrød Horror Show (tlf. 041-31378).

Siste versjon av RBBS-PC heter 15-1C og kan bl.a. studeres hos DASAN BBS i Sandefjord (tlf. 034-59530) eller hos Blue Loop Silent Service (tlf. 033-24399).

RBBS-PC er stort og tungt å kjøre, men pålitelig. Noen mener det er for komplisert å sette seg inn i og ta i bruk.

MBBS er et moderne og effektivt system utviklet av Mike Robertson, Oslo m.fl. Mike's BBS kan nås på tlf. 02-41 04 03/02-41 65 88.

PC Board er et kommersielt amerikansk system. Du finner det bl.a. i drift på tlf. 02-239878 (NHI), på tlf. 02-303911 (PC's NEST) og The Thunderball Cave (tlf. 02-325219 og 02-325218).

NOCHANGE er et merkelig, amerikansk system. Ganske avansert, egentlig. Spesielt interessant for dem som ønsker å satse på spill og moro. Du finner en NOCHANGE-tavle på tlf. 071-30703 (H-NC INFO SHOW).

En kommersiell versjon av programmet Wildcat! BBS brukes av Amstrad BBS på Kløfta (06-981803). Det er et fint system for meldingsformidling.

En shareware-versjon er også i omløp. Du finner den bl.a. innstallert hos Tønsberg PC-KLUBB (tlf. 033-10710).

FIDO er mye brukt verden over, bl.a. fordi det kan brukes som node i et internasjonalt nettverk for elektronisk post. Du finner en FIDO-base hos DAF (02-159807).

OPUS kommer fra samme "miljø" som FIDO. Flere FIDO tavler har etter hvert gått over til OPUS og noen av dem er således koplet opp til Fidonett. Du treffer en slik tavle bl.a. på SOTRainbow BBS i Bergen (05-937218).

BBB/CS (ca. kr. 4.500) er et norskutviklet oppslagstavlesystem, som kjøres under operativsystemet QNS (ca. kr. 4.500 fra Paal E. Jeppedal, Steinspranget 17, 1156 Oslo 11). Dette systemet kjøres med andre ord ikke under MS DOS!.

I BBS/CS kan et stort antall brukere være koplet opp samtidig uten at det i nevnverdig grad går ut over responstiden (dvs. ventetiden for å få utført kommandoer). De fleste av de systemene vi har nevnt over, kan bygges ut slik at maksimalt to personer kan bruke tavlene samtidig.

Hos Bergen By Byte kan femten personer for tiden være oppkoplet samtidig. For mere informasjon om BBB/CS kan du skrive til Bergen By Byte A/S, Øisteinsgate 12, 5007 Bergen. Kontakt pr. modem kan skje pr. tlf. 05-324447 og 05-323781 eller via Datapak (a450134).

TCOMM er et amerikansk system, som har fått mange tilhengere (og støtte) i IBM PC klubben på det amerikanske informasjonsnettet The Source. Der vil du finne en egen konferanse for TCOMM brukere.

TCOMM koster ca. $130 fra The CommSoft Group, P.O. Box 3652, Gaithersburg, MD 20878, USA.

Tandata Communications (Albert Road North, Malvern, Worcestershire, WR14 2TL, England. Tel: 0684-892421.) selger hva de kaller en "viewdata host" for PCer. De tilbyr et Prestel-lignende system, som kjøres på en PC med 10 MB harddisk og lar opptil fire modemer eller terminaler bli koplet opp samtidig. Et komplett system, med hardware, koster fra 5.000 GPD og oppover.

I USA kan du kjøpe kraftigere BBS-systemer for Unix-maskiner.

Hva du skal velge?

Alternativene er mange og gode. Et kriterium for valg av system bør være at støtte er lett tilgjengelig. Er det andre som kjører samme oppslagstavle i nærheten, betyr det at du har en å diskutere dine problemer med. Det kan være mye verd.

Hva som er "best" kan være en smakssak, men også et spørsmål om hva som passer best til ditt formål.

Er formålet å støtte kunder, bør du kanskje legge vekten på at meldingssystemet må være lett å forstå og bruke, og at det må være lett å finne tilbake til informasjon som er gitt tidligere.

Er formålet hovedsaklig enveis-informasjon, vil du kanskje legge vekten på muligheten for å kunne bruke bulletiner, newslettere, meldingsbaser, databaser osv.

Er formålet å spre programvare eller andre filer til mange, vil du kanskje legge vekten på filtransportsystemet. Da vil f.eks. tilgjengeligheten av overføringsprotokoller som XMODEM, YMODEM, KERMIT og ZMODEM kunne ha betydning. (Personlig kan jeg f.eks. ikke tenke meg et system, som ikke har ZMODEM protokoll).

Når du studerer hvordan de utvalgte systemene virker i praksis, må du ikke glemme at mange av programmene kan skreddersys til forskjellige driftsformer. Det er f.eks. ofte en smal sak å gjøre innholdet "norsk".

Er det noe du savner, kan du spørre den som driver tavlen. Han er som regel "ekspert".

Er du parat?

I neste nummer skal jeg å ta for meg et oppslagstavle program og vise hvordan det kan installeres og brukes.

Før vi kommer så langt er det imidlertid enda et spørsmål som må besvares: Er du parat?

• Til å avsette en PC til en stor jobb, som går døgnet rundt til bare denne ene oppgaven?
• Til å skaffe deg en ekstra telefonlinje til oppslagstavlen? Eller tenker du deg å bruke samme telefonlinje til både tale og data (anbefales ikke).
• Til å bruke tid hver eneste dag til å besvare meldinger, rydde opp etter folk som gjør feil, fjerne meldinger og programmer som (f.eks. av etiske årsaker) ikke bør være der?

Hvis du svarer ja på spørsmålet, så lykke til. Du kan se frem til mye moro, - og mye strev.