Hva slags PC skal jeg kjøpe?

av Odd de Presno.


Publisert i Datatid, Norge nr. 12/1989, side 30.


Trenger jeg PS/2 eller skal jeg vente på en 80486-maskin? Er det mer frelse i en VGA fargeskjerm? Er jeg enfoldig om jeg kjøper en billig Taiwan-klone med 10 megabyte harddisk? Det er dessverre umulig å gi en anbefaling som tilfredsstiller alle.

Noen vil ha den billigst mulig. Andre bryr seg nøkken om prisen. De vil ha "den beste".

Et annet moment er det planlagte bruksområdet. Skal maskinen brukes til spesialoppgaver som musikk- eller filmredigering, som server i et lokalnett, DAK/DAP, Desktop Publishing? Eller til "smør og brød"-anvendelser samt litt underholdning en gang i mellom?

Min anbefaling avhenger sterkt av hva maskinen skal brukes til. Spesialoppgaver krever spesielt utstyr. Her har vi bare plass til maskiner for "smør og brød"-anvendelser.

IBM-klone eller ..?

Første nøkkelspørsmål er: Hva er best, Amiga, Macintosh, Atari eller IBM PC-kloner?

Jeg velger IBM PC-klonene på grunn av mengden: Det er over 20 millioner IBM PC kompatible maskiner i bruk (kalt PC-er fra nå av). Antall brukere av Amiga, Apple, Atari og Macintosh er til sammenligning forsvinnende lite. Kjøp derfor ikke disse, med mindre de kommer med PC-egenskaper.

PCene er ikke kanskje ikke de "beste" datamaskinene. Noen mener f.eks. at det er lettere å lære å bruke en Macintosh. Selv om Amiga, Macintosh og Apple skulle være bedre (?), er det imidlertid et uomtvistelig faktum at:

Antall brukerprogrammer for PCene laaangt overstiger det som er tilgjengelig for de andre maskintypene. Det samme gjelder mengden av tilleggsutstyr. Ofte finner du dessuten mer konkurransedyktige priser på PCmarkedet.

Hvor skal jeg kjøpe?

Skal maskinen brukes i næring og forhandleren tror du vil kjøpe flere senere, kan du oppnå rabatter, hjelp og service.

Hvis ikke, er det ingen grunn til å forvente mer hjelp enn den du får ved kjøp av et TV-apparat. Du får neppe bedre service av en forhandler, enn du får pr. telefon til en postordrebedrift.

Mange bedrifter velger kjøp pr. postordre til superlave priser. Har forhandleren butikk i nærheten, kan du ta boksen under armen og smelle den i disken, om den ikke virker. Du kan hurtigere få det som du vil, enn den som returnerer maskinen pr. post til selgeren.

Kjøper du pr. postordre, kan du tjene på å kjøpe fra utlandet. Spesielt gjelder det programvare, PC-kort og andre produkter som ikke krever separat strømforsyning. (Bruk post eller kurerpost, ikke flyfrakt o.l. Sistnevnte kan koste mer enn produktet!)

Den beste hjelpen får du av andre PC-brukere. De kjenner PCene bedre enn selgere, som bruker dagen på å vise skjermbilder til interesserte. Du treffer dem pr. modem i Norges skog av elektroniske oppslagstavler. De hjelper gratis. Døgnet rundt. Bruk ressursen!

Går noe i stykker, finnes det uavhengige reparasjonsbedrifter for PC-utstyr. Det er ikke lengre nødvendig å være avhengig av en forhandler.

Fra bruken og "innover"

Noen kjøper maskinen først og tenker programvare etterpå. Det kan gå bra. Min filosofi er at det lønner seg å starte med planlagt bruk og tilgjengelig programvare.

La oss likevel først starte med noen typepriser (basert på en annonse fra SWC. Jeg garanterer ikke at det er markedets laveste):

Type "Billigst": En PC/XT-klone, 8088 MHz prosessor (10 MHz), 1 stk 5.25 tommes diskettstasjon, 512KB hukommelse, serie- og parallellport, klokke, plass til syv PC-kort, monokrom dataskjerm (Hercules), MS-DOS 3.30. Pris: kr. 6.880 eks. mva. En billig skriver med kabel: ca. 2.000 kroner.

Type "Nøkternt": Som "Billigst" utvidet med 20 megabyte harddisk, VGA kort og monokrom skjerm. Kr. 11.000,- eks. mva.

Type "Praktisk": En AT/286-klone, 33 megabyte harddisk, 1 MB hukommelse, VGA fargeskjerm, MS DOS 4.01, 16 MHz, 1.2 MB diskettstasjon. Kr. 19.980 eks. mva.

Type "Presang" (til en som har alt): En Toshiba 5200 med 100 megabyte harddisk, innebygget PC-fax og 2400 bits/s modem, ekstern VGA fargeskjerm, bæreveske og tyveriforsikring. Ca. kr. 100.000 eks. mva. Vedlegg evt. en personlig laserskriver: ca. kr. 15.000.

Ned på jorda

La oss vurdere disse alternativene ut fra det bruksmønsteret vi har hos oss på Saltrød.

Min kone (gallerieieren) bruker en PC som kan sammenlignes med "Nøkternt". Hennes viktigste anvendelser er tekstbehandling (PCWRITE), regnskap (the FINANCE MANAGER), utskrift av etikketter (Superfile) og PC-fax (Semafors Octofax). Hun bruker antakelig PCen syv-åtte timer pr. uke.

Alt dette, bortsett fra PC-fax løsningen, kunne hun kjørt på alternativ "Billigst". Kravet er at hun bruker et hjelpeprogram for å emulere CGA på Hercules skjermen (f.eks. med SIMCGA.COM. Det kan lastes ned fra Saltrød Horror Show på tlf. 041-31378).

Når hun ikke bruker en slik løsning, er fordi det går så forbasket tregt. Bruk av harddisk er vanedannende.

På den annen side ser hun liten hensikt i å bytte ut med alternativet "Praktisk". Det hjelper lite at bruken av fax-kortet ville blitt mer praktisk og at programmene ville gått hurtigere. En personlig laserskriver står høyere på ønskelisten.

Min bruk

Jeg bruker flere maskiner. En "Praktisk" med 40 megabyte harddisk kjører oppslagstavlen "Saltrød Horror Show". Den brukes også til avfotografering av skjermbildet for produksjon av slides og bilder til artikler.

En annen "Praktisk" med 40 megabyte harddisk og CGA-skjerm brukes til tester, modem- og PC-faxkommunikasjon.

Til slutt bruker jeg en "Små-gave" som arbeidshest. Det er en Toshiba 5100 med 100 megabyte harddisk og et eksternt 9600 bits/s modem. Den brukes til skrivearbeide, datakommunikasjon (ProYam), dagbok (LIST), arkiv for søking (forskjellige verktøy), regnskap, kabal (!), småberegninger, produksjon av slides og transparenter.

På mitt kontor er alternativet "Billigst", selv som "støttesystem", uønsket. Jeg har ikke tid til å være "disk jockey".

Type "Nøkternt" kan funksjonsmessig utføre det meste. Jeg ville imidlertid ikke kunne lage fargeslides og fargeillustrasjoner ved avfotografering av skjermen. Enkelte grafiske programmer ville jeg ikke lengre kunne kjøre. Programvaren til PC-fax kortet ville jeg måtte ta ut av hukommelsen fra tid til annen for å gi plass til storjobber.

Jeg satser på "Praktisk" fordi jeg arbeider med maskinene hele dagen. Jeg investerer for at ting skal gå hurtig og glatt:

  • Store harddisker for å unngå å rote med disketter mer enn nødvendig og for å få bedre gjenbruk av oppsamlet informasjon.
  • Fra 1.0 til 2 megabyte hukommelse først og fremst for å redusere harddiskenes lese-/lete-/skrivetid.
  • AT-klasse prosessorhastighet for hurtigere bearbeiding.
  • En kraftig bærbar, slik at jeg kan arbeide like lett ute og hjemme.

Hva med 80486?

Min Toshiba 5100 med Intel 80386 prosessor kom våren 1988. Siden den gang har det kommet en håndfull programmer som utnytter prosessorens egenskaper. Jeg bruker ingen av dem.

Intel 80486-baserte maskiner markedsføres med brask og bram. Du er nærmest evenukk, om du ikke kjøper. Det får så være. Jeg ser ikke hensikten. Min viktigste anvendelse av PCer fungerer bra med 80286 og MS-DOS 3.30.

I 1984 anslo et amerikansk firma gjennomsnittlig levetid på en PC til 1.9 år. I fjor hadde tallet økt til 2.7 år. En av mine maskiner er fem år gammel. Min kones er fire.

Jeg tror de vil få et langt liv.

OS/2, Unix eller MS-DOS?

Hverken jeg eller min kone kan dra noen fordel av OS/2 eller Unix i forbindelse med dagens anvendelse av personlige datamaskiner, selv om jeg vel kunne skrive noen artikler ....

Det kan ganske visst konstrueres løsninger. Hva med "flerbruker", vil noen spørre.

Nei takk. Vi har kjørt et slik system (MultiLink) i over et år og ser ikke behovet. Det virker mer praktisk å frakte disketter og bruke null-modem kabel en gang i mellom, enn å være avhengig av en felles ressurs.

Produksjonen av programvare er dessuten vesentlig høyere for MSDOS maskiner enn for de andre operativsystemene. Hver måned får vi et tilsig på anslagsvis 500 nye MS-DOS programmer bare via IBM-klubbene på CompuServe i USA.

Men fremtiden, da? Jeg tror på fremtiden, når den er her. OS/2 og Unixs fremtidige styrke vil bli tatt opp til vurdering den dagen det finnes et stort programvareutvalg og lett synbare fordeler ved å gjøre så. I dag ser jeg ingen, hverken for nåværende eller planlagte anvendelser.

Microsoft Windows?

Det skrives side opp og ned om grafiske brukergrensesnitt. Spesielt blir Microsoft Windows og IBM Presentation Manager viet oppmerksomhet.

At vi enda ikke har sett behovet, betyr ikke at produktene er dårlige. Har du lyst og råd, så vær så god. Jeg føler imidlertid at det er på dette nivået saken bør ligge.

Produktene har enda et forsvinnende lite antall brukere. Bransjefolk tror at MS Windows vil komme opp i en markedsandel på 20 prosent innen 1993.

Hva med en ekte IBM?

Vi har Toshiba, Olivetti og Sanyo. Ingen ekte IBM. Dessuten er ikke IBM det samme som IBM lengre. PS/2-serien er ikke helt kompatibelt den gamle IBM PC standarden.

Kjøper du PC i billigleiet spiller det ofte liten rolle hvem som har produsert den. Det er like stor sannsynlighet for at en ekte IBM PC går i stykker som en Taiwan-klone fra postordrefirmaet SWC, - som grammofonspilleren i stua.

Holder maskinen de første 14 dagene, holder den som regel de neste tre-fire årene. Harddisken er den mest kritiske enheten. Kjøp derfor et sikkerhetskopieringsprogram (vi bruker PC-Tools DeLuxe). Bruker du mye disketter, kan du også risikere fremtidige problemer med diskettstasjonene. Noen fargeskjermer har også en tendens til å slukne etter hvert.

Modem

Et 2400 bits/s modem - gjerne et innebygget et - er en investering du neppe vil angre på. Det bringer deg i kontakt med andre brukere og gir deg muligheten for å hente gratisdistribuerte programmer pr. telefon.

Lynvern er en annen viktig sak. Har du modem, bør du ha dem både på strøm- og telefonledningen. Det er en billig forsikring mot ekstrakostnader og tap av data og tid. Lykke til med kjøpet.


Kommentarer | Til artikkelmenyen | Til The Online World resources handbook
Det er forbudt å distribuere denne artikkelen - eller deler av den - i elektronisk, trykt eller kopiert form mot betaling.