Online nr. 101

av Odd de Presno.

Web pr. epost

For måneder siden sluttet World Wide Web-tjeneren ved CERN å fungere. Tjenesten ble avviklet for godt. Jeg har måttet bruke konkurrenten webmail@curia.ucc.ie, et tilbud jeg aldri har blitt helt fortrolig med.

Nå er imidlertid tilbudet oppe og går igjen, stadig gratis, denne gang fra Mitsubishi Space Software Co. Ltd. i Japan. Programvaren er den samme som CERN i sin tid brukte. Jeg synes den er enklere å bruke og gir mer igjen enn Webmail ved mine anvendelser.

For å få teksten på Lycos hjemmeside, sender du et brev til agora@kamakura.mss.co.jp. Tast følgende kommando inn i meldingens tekstfelt:

send http://www.lycos.com

Resultatet kommer som ren tekst. Nederst på rapporten finner du Webadressene til alle koplinger (hyperlinker), som ligger skjult i Web-siden. Klipp dem ut og "send" dem til Agora for å få ønskede sider tilsendt. Send kommandoen "help" i teksten for å få en kort bruksanvisning.

Gratissøk hos Ziff-Davis

Det amerikanske forlagshuset Ziff-Davis har lansert et gratis nyhetstilbud på Web-adressen http://www.zdnet.com. ZDNets nyheter er først og fremst om data og kommunikasjon og hentes fra Ziff-Davis egne publikasjoner, så som Inter@ctive Week, MacWeek, PCWeek, PC Magazin, PC Computing, Computer Life, Family PC, osv. Inntektene sine skaffer de fra annonsører og sponsorer.

Klikk på "News" for å få dagens toppnyheter. Klikk på "More News" og bla gjennom en hel uke med nyheter. Dette passer bra om du ikke har tid til å kople deg opp hver dag.

På reise igjen...

Andre halvår er en eneste lang reise: Rundt i Norge. Til Stockholm, Tokyo, Brasil, Uruguay, Argentina, Island. Hektisk.

Mobiltelefonen fra Nokia med tilhørende PC-kortet for kommunikasjon pr. GSM er blitt et stadig viktigere hjelpemiddel. La være at det bare kan 9600 bits/s uten kompresjon. Den økte fleksibiliteten er så mye viktigere!

Noen ledige minutter foran gaten på Fornebu. Elektronisk post strømmer inn via PC-kortet. Viktige svar klargjøres, mens jeg er i luften. Sen ankomst til hotellet i Haugesund. Brevene sendes mens jeg er på badet.

Kastrup på vei til Tokyo. SAS er to timer forsinket. Nokiaen finner automatisk frem til Telenors "roamingpartner". Jeg rekker å laste ned den nye 16-bits versjonen av Netscape (2.0B1), som er på nesten 2 megabyte, og betjene min postkasse fra et stille cigarhjørne.

I Tokyo var det intet GSM-nett. Andre metoder blir nødvendig. En venn låner meg sitt brukernavn og passord for oppkopling pr. 28.800 bits/s PPP mot Internet.

Jeg kopierer Trumpet Winsock til en ny katalog og lager et ikon tekstet "Reise" for oppkopling til Internet underveis. Innstillingen fra Stockholmsturen kopieres til en underkatalog. LOGIN.CMD må endres for oppringing med puls via sentralbordet og bruk av min venns brukernavn og passord. TRUMPWSK.INI får nytt IP-nummer, , Gateway-nummer, Netmask, DNS, Domain, osv.

Semafors V.34 PC-kort dyttes inn i PCMCIA-porten på min bærbare. Kabelen fra telefonen på rommet koples til kortet. Oppkallet gjøres og snart har jeg 57 nye meldinger på disken.

Til tirsdag går turen til Rio de Janeiro.

Netscape har epost.

Vi har lenge kunnet sende brev med Netscape, om enn med noe strev. Nå har programmet egen postmodul. Du kan hente post ved hjelp av POP3-protokollen, som du kan med Pegasus Mail og Eudora.

"Som med" er dessverre en overdrivelse. Når du har skrevet et brev og klikker på "Send", begynner Netscape å sende. Du kan ikke skrive brev offline for senere å ringe opp og sende alt i en smell. Jeg gikk derfor raskt over til Pegasus Mail. Netscape et fremdeles for epost-amatører. Det skal mye til før det har samme funksjonalitet som de spesialiserte epostprogrammene.

Merk at jeg kan bruke samme innstilling av Netscape og Pegasus i Tokyo som hjemme. Det er bare i Trumpet Winsock vi må gjøre lokale modifiseringer. Epostmottak gikk imponerende raskt fra postboksen i Oslo. Vidunderlige Internet!

Netscape har andre forbedringer, for eksempel når det gjelder rapporteringen under filoverføring fra World Wide Web. Her er en typisk rapport, slik den kommer frem nederst på skjermen:

  56% of 55K (at 946 bytes/sec. 5 sec remaining)

Denne rapporten kom ved en treg overføring fra Japan. Takket være at Netscape rapporterte oppnådd antall bytes pr. sekund mistet jeg ikke tålmodigheten, noe jeg antakelig hadde gjort med eldre versjoner av programmet.

Netscape kan nå lagre skjermbildet som vanlig tekst, dvs. uten de kryptiske html-kodene (ved hjelp av "Save as"). En lettelse.

Internet er ukontrollerbar!

I Tokyo hørte jeg Dr. Nicholas Negroponte fra M.I.T.s Media Lab presentere synspunkter på Internets fremtid. Han sa:

"Cyberspace vil aldri bli en nasjon eller provins. Ingen vil noensinne kunne skaffe seg kontroll. Cyberspace er ukontrollerbar."

"En årsak er at Internet fungerer godt uten leder. Nettet ble konstruert under den kalde krigen og er laget for at informasjon skal gå rundt eventuelle hindringer."

For å illustrere at det ikke var behov for en leder, sammenlignet han med trekkfuglene. Skytes fuglen som flyr først i formasjonen, fortsetter fuglene å fly. Den er ikke formasjonens "flykaptein".

For å forklare ytterligere snudde han ryggen til publikum og ba dem klappe i takt uten dirigent. Etter 15 sekunders rådvillhet klappet 500 japanere i takt. "Slik fungerer Internet", sa han.

Internets evne til å gå rundt hindringer har å gjøre med at det er et pakkenett. Sender du et brev fra Oslo til Houston, blir meldingen delt opp i biter (kalt pakker). En pakke går kanskje via London, en annen via Amsterdam, en tredje via Reykjavik, osv.

Når pakkene kommer til Houston, blir de samlet sammen til det opprinnelige elektroniske brevet og lagt i mottakerens postboks. Mangler en av pakkene, for eksempel fordi Reykjavik er rammet av en atombombe, ber maskinen i Houston om at pakken blir sent på ny, men en annen vei.

Brevet kan ikke stoppes underveis. Web-sider kan ikke stoppes. Innholdet i det som sendes over Internet kan følgelig ikke sensureres.

Amerikanske senator Gores drøm om en Information Superhighway er trolig også en drøm om et patruljerende amerikansk datatrafikkpoliti. Singapore og andre land har tilsvarende drømmer.

Problemet er bare at om noe er ulovlig i USA, blir det bare flyttet til utlandet. - "Internet er the Information Superhighway", sier Negroponte. "Internet er The Global Information Infrastructure."

Saken kom deretter opp på G7-landenes dagsorden. Men hvordan styrer og kontrollerer man over 7 millioner vertsmaskiner fordelt på mer enn 39.000 sammenkoplede nettverk i 95 land?

Er spill om penger uten myndighetenes velsignelse forbudt i ditt land? Spillekasinoet på http://www.casino.org ligger bare et klikk unna. Tut og kjør.

Næringslivet er også fristet, om enn av andre årsaker. De drømmer om å legge et "skall" rundt Internet som tvinger brukerne til å betale bompenger.

CompuServe, America Online, Europe Online, Scandinavia Online, Microsoft Network og andre er i det sporet. Problemet er bare å kunne tilby noe ekstra. Hittil har det dreiet seg om "cacher" av Web-sider for hurtigere leveranse av Internet-informasjon og innholdstilbud til grossistpriser.

Problemet er bare at Internet hele tiden ligger et hestehode foran. Antall adgangstilbydere vokser dramatisk over hele verden. Prisene faller. "Skall-leverandørenes" priser kommer dermed i skarpere relieff. De blir vanskeligere å forsvare.

Internets innholdsleverandørene søker andre modeller enn å hente penger fra brukerne. Ting som hos de kommersielle har en pris, om enn som del av en moderat pakkepris, er plutselig gratis. Gildene betales i økende grad helt eller delvis av annonsører og sponsorer.

Den nye typen Web-annonser kalles "hyper-banner" eller "hit-vitation"-annonsering. Du finner dem blant annet på tjenester som DejaNews (http://www.dejanews.com/), The Virtual Software Library (http://vsl.cnet.com) og Galaxy (http://galaxy.einet.net).

NewsPage (http://www.newspage.com) finansierer deler av tilbudet med sponsede koplinger mellom artikler og bedrifter omtalt i artiklene. De kommersielle vil i økende grad føle konkurranse fra Internets gratistilbud. Spesialisering og satsing på nisjer ligger i kortene.

MicroSoft Network har trolig andre motiver. Larry Ellison, toppsjef i Oracle, tror det er et forsøk på å hindre en mulig utvikling bort fra PC-basert databehandling til nettverksbasert databehandling. Han spår at vi snart vil kunne kjøpe nettverks-PCer til rundt 3.500 kroner. Disse PCene vil ikke bygge på typisk PC-programvare (les: et MicroSoft-produkt). Deres eneste formål vil være å utnytte World Wide Web-teknologien.

"Det er fire trender", mente Negroponte. "1: Mobilitet, 2: Miniatyrisering, 3: Nye måter å transportere informasjon på, og 4: Bruk av intelligens fremfor båndbredde."

Om punkt 3 sa han at "innen 5-10 år vil informasjon som i dag går i lufta, gå på bakken på grunn av begrenset plass i luften. Fiber er en ubegrenset ressurs. Det som nå går på bakken vil gå i luften. Luften vil være begrenset til mobile kommunikasjonsanvendelser."

Punkt 4 skyldes at det er grenser for hvor stor gevinst som kan oppnås ved kompresjon eller økning av kabelkapasitet. Mye kan oppnås ved at Internet har informasjon om dine interesser. Dermed vil du kunne få mere presise svar på uklare spørsmål. Mindre informasjon vil kunne overføres for at du manuelt skal kunne velge ut det som er relevant.