Online nr. 15

Noen tror elektroniske oppslagstavler bare er for "hackers" og "bitfiklere". Om det er noe journalistene skriver, fordi de selv aldri har vært online, skal være usagt.

Her er et tverrsnitt av dem som besøkte Saltrød Horror Show for første gang i tiden fra 17. august til 2. november, dvs. i løpet av 1.5 måned:

• EDB-folk, dvs. databaseadministratorer, EDB-konsulenter, programmerere, systemerere - 83 stykker.
• skoleelever, studenter (fra NHH/BI ned til barneskolen) - 47 stk.
• lærerere (alle kategorier) - 32.
• teknikere, systemingeniører og - operatører - 22.
• adm.direktører/disponenter/daglige ledere - 21.
• datakommunikasjon (mye Televerk-folk) - 15.

Disse seks gruppene ligger på topp. Resten er fordelt på 52 yrkesgrupper, derav: 2 advokater, 2 arbeidsledige, 11 avdelingsledere, 7 oppga DAK/DAP, 2 kontorsjefer, 3 pensjonister, 6 leger/psykologer, 7 salgssjefer, 13 selgere, 2 revisorer, 2 miljøarbeidere, 4 arbeider med sjefer, 13 selgere, 2 revisorer, 2 miljøarbeidere, 4 arbeider med film og lyd, 4 med reklame, 2 speditører og 2 fotosettere.

I tillegg var det yrkesgrupper som drosjeførere, landmålere, optikere, snekkere, sekretærer, journalister, fiskere, arkitekter, fotografer, materialkoordinatorer, raffineriteknikere.

De ringte opp fra hele landet. Fra Honningsvåg Fiskarfag og videregående skole i nord til Elkem A/S i Kristiansand S. Alder inngår ikke i registreringsspørsmålene. Jeg skulle imidlertid tro at gjennomsnittsalderen ligger på omkring 30 - 34 år. Kvinner? Bare en.

Bergen By Byte

De ringer slett ikke bare til Saltrød. En annen populær "stasjon" er Bergen By Byte. Denne oppslagstavlen har etter hvert vokst til å bli en kommersiell databasevert med tilbud om oppkopling både direkte og via Datapak. Opptil 15 brukere kan benytte tjenesten samtidig.

Ringer du direkte med et 300 bits/sekund modem, bør du bruke tlf. 05-32 44 47. Bruker du et modem med høyere hastigheter, bør du først forsøke 05-32 37 81.

Via Datapak bruker du nettadressen A450134. Tast ".." (to punktumer) for å komme inn og igang med konferanser, online shopping, downloading av programvare og .. reklame.

Bergen By Byte Conferencing System kjøres forøvrig på en PC AT Taiwan-klone av typen TCI, med 1 megabyte hukommelse og en 44 megabyte harddisk. Pris: omkring 20 000 kr. ink. mva! Programsystemet har de snekret sammen og tilpasset selv. Det kan nå kjøpes av interesserte organisasjoner. Sammen med know-how'en.

Alle har adgang til BBB. Private brukere må imidlertid betale et minstebeløp på kr. 100 pr. år for å bli registrert med alle rettigheter.

BBB planlegger en spesialløsning for folk uten ordinær brukeravtale med Datapak, slik at også de kan bruke denne tjenesten.

Online Chat

I USA er det populært å "prate pr. tastatur" via de store informasjonsnettene CompuServe og The Source. "Chat" kalles det på fagspråket. ket.

Til å begynne med var det hobbyfolket som gjorde det. For moro skyld eller for å delta i faglige konferanser på tvers av kontinentet.

I dag er næringslivet storbrukeren. De har oppdaget at "chat", online konferanser og elektronisk post er hurtigere og ofte også billigere enn tradisjonelle metoder.

Her ser BBB et marked. De tilbyr elektroniske konferansetjenester og bedriftsinterne meldingssystemer til næringsliv og skoleverk til en pris av fra 500 til 5.000 pr. år. Med mange linjer inn, adgang til ren ascii-overføring (uten Teledata-systemenes fordyrende skjermhåndtering) og et enkelt kommandospråk er BBB et av de mest attraktive tilbudene i Norge i dag.

Det burde være enkelt å lage helautomatiske rutiner for sending og mottak av elektronisk post til/fra BBB, og jeg aner noe slikt i kulissene. Kanskje med utgangspunkt i den nyåpnede ProYam- konferansen.

Med en SHSZ30.ARC-lignende rutine (se nr. 5/87 s. 56+) kan elektronisk kommunikasjon bli så enkelt, at metoden kan aksepteres av nye - og mindre dataorienterte - brukergrupper i bedriftene.

Boyan-D3.ARC

Verden består ikke bare av PROCOMM og ZCOMM. Jeg har hørt at det finnes over 1.000 kommunikasjonsprogrammer i handelen. Nye kommer til hele tiden.

Boyan-D3 er et av de nye. Pakken som ligger på Saltrød Horror Show er 187K stor. Forfatteren ønsker et bidrag på US$35.

Det er lett å komme i gang. Når du har pakket ut filene av ARCfilen, taster du BOYAN. Først spør programmet om hvilken kommunikasjonsport du bruker, hva som er modemets høyeste tillatte hastighet og om bruk av paritet. Når det er gjort, vil mange kunne begynne å ringe uten ytterligere innstillinger.

Boyan minner om PROCOMM. Du trykker Ctrl+HOME og et velutbygd hjelpesystem gir rettledning på skjermen. Det er lett å orientere seg blant menyer og innstillingsmuligheter, om du har erfaring i bruk av kommunikasjonsprogrammer. I motsatt fall bør du ta deg tid med bruksanvisningen.

Som med PROCOMM trykker du Alt+D for å ringe et nummer. Trykker du ENTER uten å angi et nummer, får du telefonlisten. Nå kan du føye til et nummer og angi referanse til en evt. kommandofil.

Ikke alt er likt ...

PROCOMM, ZCOMM m.fl. kan emulere forskjellige terminalprotokoller, som f.eks. VT-52 og VT-100. Dette er interessant for brukere av Teledata, ATEKST og noen andre norske videotex-tjenester.

Boyan mangler dette. Du kan kun velge mellom ren ascii, evt. med fargegrafikk.

Boyan aksepterer kun COM1 og COM2 og kan maksimalt overføre i en hastighet av 9.600 bits pr. sekund. Til sammenligning kan ZCOMM overføre data mellom to PCer i en hastighet av 19.200 bis pr. sekund. Host-mode planlegges en senere versjon.

Boyans kommandospråk har over 100 forskjellige kommandoer. Det kan brukes for å automatisere mye av onlinearbeidet, men bare opp til et visst punkt. Sammenlignet med ZCOMM og ProYams kommandofiler er det fattig.

Innkommende tekst blir mellomlagret i et "rull tilbake buffer". Boyan bruker all tilgjengelig hukommelseskapasitet til dette. Du kan når som helst få adgang til bufferet for å søke frem et stykke informasjon, klippe og lagre tekstbiter osv.

Boyan har de vanligste protokollene for downloading (XMODEM og YMODEM med varianter). Det er lett å kople til spesialprogrammer for håndtering av andre protokoller (f.eks. ZMODEM og PC-Kermit).

Oppviglersk fotnote

Nå til noe helt annet. BONYTT brakte i nr. 7/87 artikkelen "Telefoner". Forfatteren, Bjørn B. Brøndbo, sammenlignet telefonapparater - både godkjente og "importerte" - og konkluderte med at "piratene" var best.

2. november kom reaksjonen. Statens Teleforvaltning anmeldte journalist og ansvarlig utgiver av bladet for å ha "oppfordret til lovbrudd" i henhold til Straffelovens $140. Den såkalte "oppviglerparagrafen".

Dagen etter sto det "EB RISØR REDDET?" over hele førstesiden på lokalavisen i Arendal (Agderposten). "Departementet lover å hindre at telefonapparater med dårlig kvalitet skal svømme over markedet."

Det neste blir vel modemene. EB Hisøy utenfor Arendal er engasjert i slik virksomhet og har stadig økende problemer.

Dette er fri konkurransen på telekommunikasjonsmarkedet etter den nye modellen. Takket være tildels fjollete godkjennelsesregler opprettholdes et monopol a la det vi hadde før.

(Jeg venter nå brev fra Statens Teleforvaltning med verdianalyse av de punktene som ligger til grunn for godkjenning av telefoner og modemer. Inntil så foreligger, tror jeg fortsatt at 50 pst av kontrollene bør bort. - At de står for en perfeksjonisme vi ikke har råd til.)

At svensk-eide EB Risør trenger beskyttelse for å kunne fortsette å lage telefonapparater, forundrer meg ikke. Slik er situasjonen i andre land også. Produksjon og salg av telefoner er big business og prisene er presset verden over.

Litt ironisk forresten. EB greier ikke konkurransen fordi det norske kostnadsnivået er for høytt. Bedriften betaler mer for telefon, frakt og annen kommunikasjon enn konkurrentene. De ansatte må ha mere i lønn fordi maten er dyrere i Norge, - bl.a. fordi kommunikasjon er så dyrt .... En ond sirkel. Noen må stoppe den.

Gi dem heller direkte subsidier, om de trenger det. Slik at vi kan se hva eventyret koster. Indirekte subsidier i form av kunstig høye priser og mindre konkurranse er en bjørnetjeneste på mer enn en måte.

Og så da?

Den første Online artikkelen i Datatid startet med følgende setning: "Jeg tror det hadde vært lurt om flest mulig nordmenn (og -kvinner) var ONLINE".

Siden den gang er tusenvis av nordmenn kommet online. Vi begynner å se resultatene:

Hurtig voksende kunnskaper om personlig databehandling og datakommunikasjon. Gratis og shareware programmer og utveksling av brukerkunnskaper via elektroniske oppslagstavler skal ha mye av æren.

Hurtig kunnskapsøkning innen alle andre felter bl.a. fordi mange nordmenn har begynt å tappe nasjonale og internasjonale kunnskapsbaser og elektroniske konferansesentra. De bruker det for å holde seg orientert, lære mer, finne samarbeids- /samtalepartnere. Bedrifter gjør det for å holde seg orientert om marked og muligheter.

Jeg tror vi har skaffet oss et lite forsprang. Vi har i løpet av et par år opparbeidet oss en liten konkurransemessig fordel internasjonalt. La oss ikke nå la forspranget gå tapt.