Online nr. 62

Hurtigoppslag i leksikon

Du er journalist, bor på Saltrød og skal skrive om Japan. Plutselig trenger du sammenlignende demografiske data til et avsnitt. Et hurtig oppkall til CompuServe, tast inn kommandoen "GO AAE" og få velkomstmeldingen

         The Online Edition of
      GROLIER'S ACADEMIC AMERICAN 
              Encyclopedia 
            Copyright @ 1991 
     Grolier Electronic Publishing 
     1 Introduction 
     2 Users Guide 
     3 Feedback 
     4 Grolier's Background on the News (W) 
     5 Search Encyclopedia (W) 

Du taster valg 5 og CompuServe ber om "Search term". Du taster "Japan" og får følgende valgmeny:

    JAPAN
    Articles selected: 16 
    1 Japan 
    2 Japan, history of 
    3 Japan, Sea of 
    4 Japan Trench: 
    5 Japanese art and architecture 
    6 Japanese beetle 
    7 Japanese bobtail cat 
    8 Japanese chin 
    MORE ! 

Du velger "1", får valg mellom 1) Japan og 2) Factbox og velger det siste. Resultatet kommer straks opp på skjermen:

Factbox

---

TITLE: Japan LAND. Area: 377,801 sq km (145,870 sq mi). Capital and largest city: Tokyo (1988 est. pop., 8,155,781). Elevations: Highest--Mount Fuji, 3,776 m (12,388 ft); lowest-- sea level, along the coast.
PEOPLE. Population (1990 est.). 123,600,000; density: 327.2 persons per sq km (847.3 per sq mi). Distribution (1990): 77% urban, 23% rural. Annual growth (1990): 0.4%. Official Language: Japanese. Major religions: Buddhism, Shinto.
ECONOMY. GNP (1988): $2,576.5 billion; $21,040 per capita. Labor distribution (1989): commerce and services--54%; manufacturing--24%; construction--9%; agriculture--8%; government and public services--3%. Foreign trade (1988): imports--$187,354 million; exports--$264,917 million; principal trade partners--United States, South Korea, Germany, Taiwan. Currency: 1 yen = 100 sen.
GOVERNMENT. Type: constitutional monarchy. Government leaders (1991): Emperor Akihito; Prime Minister Kaifu Toshiki. Legislature: Diet. Political Subdivisions: 47 prefectures.
EDUCATION AND HEALTH. Literacy (1990): virtually 100% of adult population. Universities (1990): more than 400. Hospital beds (1987): 1,582,000. Physicians (1987): 183,129. Life expectancy (1989): women--82; men--76. Infant mortality (1990): 4.8 per 1,000 live births.
COMMUNICATIONS. Railroads (1988): 27,552 km (17,120 mi) Roads (1987): 1,127,500 km (700,596 mi) total. Major ports: 18. Major airfields. 3.

Du gjør et nytt søk, denne gangen for å få "Factbox Norway" og taster deretter GOODBYE. Ett minutt. Kostnad: ca. kr. 3.50 pluss prisen for oppkall til CompuServes lokale telefonnummer i Oslo.

Du slenger teksten inn i tekstbehandleren og fullfører avsnittet:

"Noe er enkelt å forstå. Japan er bare 17 prosent større enn Norge i flateinnhold. Landet har imidlertid en befolkningstetthet på 327.2 personer pr. kvadratkilometer mot våre fattige 13. De bor trangt. Det er viktig å være sosial."

Alternativet var å gå ned i stua og lete i leksikonet. Det er gammelt og tallene er håpløst feilaktige. Du skal dessuten bla hurtig for å kunne gjøre det på 60 sekunder.

Televerkets Datatorg

Teledata endrer navn til Televerkets Datatorg den 1. september 1992. Tjenestespekteret blir utvidet. Forhåpentligvis vil det etter hvert også bli mulig å ringe opp med ren ascii (TTY eller dum terminal), slik at tekst som mottas kan lagres på harddisken uten for mye problemer.

Kunnskapsforlagets ett-bind leksikon, tenkte jeg. Nå gjelder det å sammenligne Groliers leksikon med vårt lokale tilbud. Jeg ringte opp full av forhåpninger.

8 kroner pluss en telefon til kundestøttesenteret senere var jeg like langt. Leksikonet er i skrivende stund ikke tilgjengelig, angivelig på grunn av "omorganisering av harddisken i Hedmark".

CompuServe via Internet

Det er ikke mulig å bruke Internet-tjenesten Telnet via Bergen By Byte, men det kan bl.a. gjøres på flere vertsmaskiner koplet til norske universitets- og forskningssentra. Telnet gir viderekopling til et annet datasenter for interaktiv dialog.

Du kan f.eks. bruke Telnet for oppkopling til CompuServe i USA. Du ringer først til ditt lokale Internet-senter, ber Telnet om viderekopling til et senter i USA, som deretter lar deg bli koplet opp til CompuServe.

Metoden for oppkall er rett frem. Dette er loggen fra det tidspunktet da jeg brukte TELNET-kommandoen på min vertsmaskin ved Universitetet i Oslo:

    telnet hermes.merit.edu
    Trying... 
    Connected to hermes.merit.edu. 
    Escape character is '^]'. 
    %Merit:Hermes (CCB99B:TN03:VT100:EDIT=MTS) 
    Which Host?compuserve 
    %TN03:CCB99B-DTFD:TE00 compus 
    %Call connected 
    User ID: 75755,1327 
    Password: 

Når du er ferdig med jobben, taster du OFF og er øyeblikkelig tilbake ved kommandolinjen ved din lokale vertsmaskin.

Kostnaden er lav. Denne rapporten er fra en test i begynnelsen av desember (tast "GO CHARGES" for å få slike rapporter. Kostnader i US$):

    12/05 PRI CONNECT-2400 BAUD 03CSV  13:31   1    .21
          TELENET SURCHARGE                    1    .20 
          TOTAL FOR SESSION                         .41 
    12/06 STD CONNECT-2400 BAUD 29LXF   7:47   1    .21 
          EURO-INFONET SURCHARG                1    .34 
          TOTAL FOR SESSION                         .55 

Oppkallet den 12/5 foregikk via Telnet. Som det fremgår av rapporten, ringte fjernmaskinen (hermes.merit.edu) opp i hastigheten 2400 bits/s til tross for at jeg var oppkoplet i 9600 til min vertsmaskin.

Den 12/6 hadde jeg et sammenlignende oppkall via Infonet-noden i Oslo. Merprisen er US$ 0.14 pr. minutt. (Lokale tellerskritt i Norge må legges til om du ønsker et komplett bilde.)

Som vanlig er det ikke nok å se på pris pr. minutt. Overføring via Telnet går vesentlig saktere. Effektiv hastighet går nok ned mot 1200 bits/s, uten at jeg har studert det i detalj.

En annen svakhet med Telnet er at du kun kan overføre tekst. Nedlasting av programmer er umulig, da kommunikasjonen må foregå med 7 bits, even paritet og CompuServe ikke tilbyr UUENCODEDe filer (en spesialmetode for overføring av binære filer via Internet).

Pipetonen i øret

En lege ringte meg her om dagen. Han brukte telefonen på kontoret både til samtaler og datakommunikasjon. Pasientene likte imidlertid dårlig å få modemets pipetone i øret hver gang de ringte.

Vi har omtalt løsningen før. Last ned den lille filen AT.COM (3KB stor, gratis). Den inneholder programmer, som kan sende Hayeskompatible AT-kommandoer til modemet ditt via COM1, COM2, COM3 og COM4.

Legen brukte PROCOMM og COM1. Nå har han lagt inn et kall til AT1.COM etter PROCOMM i batchfilen, som starter kommunikasjonsprogrammet:

AT1 S0=0

Dermed får modemet beskjed om ikke å svare når noen ringer. Virker fortreffelig.

Et museskritt av gangen

Min datakommunikasjon foregår stort sett helautomatisk støttet av kommandofiler for kommunikasjonsprogrammet ProYam (US$ 139 fra Omen Technology Inc., P.O. Box 4681, Portland OR 97208, USA).

De første spinkle systemene for oppkopling mot CompuServe ble påbegynt i 1986. For fem år siden. I de første årene brukte jeg en time eller to pr. dag.

Utviklingsarbeidet pågår fremdeles, selv om tidsforbruket nå er nede i 5 - 10 minutter daglig. Skriving av automatiske rutiner for kommunikasjon er en langdryg affære.

Den første oppgaven var automatisk oppringing, navigering på forskjellige tjenester, henting og sending av filer og tekst. I de siste par årene har vekten lagt på utvikling av støttesystemene, og da spesielt alt som har med skriving av elektronisk post å gjøre.

Misforstå ikke. Det er ikke spesielt vanskelig å skrive elektronisk post. Du trenger bare mottakers adresse, adgang til tidligere korrespondanse og kunnskap om hvordan brev må formateres, for at de skal kunne komme helskinnet frem.

Når du mottar hundrevis av elektroniske brev pr. dag, blir imidlertid situasjonen noe annerledes. Det er mye å spare på å lage systemer for lettere å kunne finne adresser og ta dem inn i utgående korrespondanse i rett format, og for å kunne hente deler av mottatte brev eller andre filer inn i utgående brev osv.

Det "museskrittet" jeg tok sist uke, var imidlertid av en litt annen karakter:

Et grynt - og et resultat

Det var tidlig, tidlig på morgenen. Fra et godt og varmt hulrom under dyna hørte jeg at kona var på vei mot ytre gemakker.

"Kan du slå på Toshibaen", spurte jeg med grøtete stemme. Hun gryntet et ja og forsvant.

Da jeg noe senere gikk inn på kontoret for å kontrollere, var jobben gjort. Toshibaen hadde startet opp, ringt "Saltrød Horror Show" og gjort jobben, koplet ned, ringt Universitetet i Oslo og hentet/sendt brev, koplet seg tilbake til Datapaks kommandolinje og deretter koplet seg opp til Bergen By Byte for å hente/sende post og innlegg i konferanser. Konferanseinnleggene sto oppslått på skjermen.

Hadde maskinen stått på hele døgnet, kunne jeg stilt den inn med "vekkerklokke" (f.eks. med oppgavevekslerprogrammet Back & Forth). Den kunne gjøre jobben gjort uten menneskelig innblanding.

Ikke store sakene kanskje, men et interessant museskritt fremover nede hos meg. Nye minutter spart i hektiske arbeidsdager. Vel verd investeringen.