Online nr. 70
Kommunikasjon med WindowsHar du lest Macintosh-annonsene om Windows? En av dem begynner slik: Alt jeg ønsket var å forenkle jobben. Derfor kjøpte jeg Windows. Jeg supplerte med ekstra RAM. Jeg kjøpte en større harddisk. Jeg erstattet videokort og dataskjerm. Jeg kjøpte et halvt dusin nye programmer, installerte en mus, konfigurerte systemet. Og når jeg nå sitter her og ser på mens regnearket snegler seg frem på PCen, tenker jeg med meg selv: "Er det dette som er å forenkle jobben?" Om det er så fryktelig mye bedre med høyhastighets kommunikasjon på Macintosh, vet jeg ikke, men tidsskriftet Data Communications (juli s. 68) offentliggjør dramatiske konklusjoner om Windows 3.0:
PCens evne til å sende og motta hurtig avhenger av dens innebygde UART brikke (Universal Asynchronous Receiver/Transmitter). De fleste PCene bruker en brikke fra National Semiconductor kalt 8250 UART. Denne brikken har ikke buffer (plass for mellomlagring av data). Det er derfor svært vanlig å miste tegn om du kommuniserer i høy hastighet med 8250-utstyrte PCer. Nyere PCer bruker National Semconductors 16550. Denne brikken har en 16-byte buffer, hvilket reduserer tilfellene med tapte tegn. Problemet er bare at Windows 3.0 ikke er bygget for å kunne bruke 16550s mellomlagringsområde. Med Windows 3.0 kan du ikke konfigurere dine serielle porter for overføring av data i høyere hastighet enn 19.2 kbit/s. Windows 3.1 støtter 16550 UART, men tap av tegn kan fremdeles være et problem under multitasking. Om du likevel insisterer på kommunikasjon med Windows, foreslår Data Communications følgende:
Virus pr. modem?Symantech Corp., en amerikansk spesialist på anti-virus programvare, melder at de to vanligste virusene (Michelangelo og "Stoned") kun spredes pr. diskett. Samlet står de for 65 prosent av de tilfellene av virussmitte selskapet kjenner til. Symantech regner med at opptil 80 prosent av all smitte skjer pr. diskett. Virus kan også skje via lokalnett. Bare i mindre enn 5 prosent av tilfellene blir virus overført fra onlinetjenester og elektroniske oppslagstavler. Autoriteter hevder at det er umulig å få virus ved å kople seg opp til en online informasjonstjeneste. For å bli smittet må du be om overføring av et smittet program fra onlinetjenesten og deretter kjøre det på maskinen din. Det er en viktig forskjell mellom programmer og data. Et program er en fil som består av et sett instrukser, som det ber maskinen utføre. En datafil er et stykke informasjon, som du kan lese eller endre, f.eks. i et tekstprogram. Et virus kan snike seg inn i et programs kodede instrukser, men ikke i en datafil. Konklusjon: Bruker du onlinetjenester kun for å hente vanlig tekst, er du 100 prosent trygg. Nedlasting av programmer f.eks. fra oppslagstavler, er rimelig trygt, men du kan aldri vite. Skaff deg derfor siste versjon av programmer som SCAN og CLEAN fra McAffe (for tiden CLEAN89B.EXE og SCAN89B.EXE på SHS, tlf. 041- 31378). Til ettertanke ..Du har muligens registrert at min nye bok, "Ut i verden for egen skjerm", er kommet i handelen. Kapittel 17 heter "Ta innersvingen på konkurrentene". Det inneholder tips om overvåking av konkurrenter, markeder, teknologier, trender og om hvordan du kan bruke modemet i markedsføringen. Det er en ting å preike, en annen ting å gjøre, tenker du kanskje. La meg derfor fortelle litt om hva som har skjedd med boken. Kanskje det kan gi deg noen ideer .. I februar var boken oversatt til engelsk. Dermed hadde jeg et produkt som kunne selges. Neste trinn var derfor å ta spørre mine utenlandske forbindelser om de var interessert i et samarbeide. Tanken var enkel. De tar det engelske manuskriptet, oversetter til sitt språk, tilføyer lokale eksempler og får 50 prosent av royaltyinntektene. Noen utgir den på eget forlag, andre går den tradisjonelle veien via en forlegger. Med elektronisk post gikk det raskt å sende beskrivelser av bokens innhold og eksempler på kapitler til interesserte. Prisen pr. "kontakt" er, som du allerede vet, svært lav sammenlignet med andre metoder for kommunikasjon. I dag, ett halvt år senere, har jeg samarbeidspartnere i 15 land: Australia, Kanada, Kina, Danmark, England, Island, Irland, Japan, Kenya, Litauen, Russland, Syd-Afrika, Surinam, Sverige og USA. Andre land står på trappene. Samarbeidsprosjektet har en egen konferanse på en datasentral i USA. Der diskuterer vi alt som har med oversettelse og utgivelse av boken å gjøre. I tilknytning til konferansen er det et eget filarkiv. Her ligger bokens kapitler, forslag til tekst på omslaget, rapporter om endringer i manuskriptet (det ajourføres løpende), illustrasjoner (innskannede strektegninger i GIF-format) og diverse tekstfiler til bruk i det lokale salgsarbeidet. Her ligger f.eks.:
Konferansen er privat. Kun personer med skriftlige samarbeidsavtaler får være med. Med enkle kommandoer kan de fritt hente ned hva de måtte ønske fra filbiblioteket. Dette har selvfølgelig kostet tid og penger og det er enda langt igjen før investeringen begynner å gi avkastning. På den annen side er det nesten utrolig at en liten en-mannsbedrift i ei bukt nedpå Sørlandskysten har kunnet bygge opp et slikt samarbeidsnett på så kort tid. Det er u-tappede krefter i modemet! Først må du ha et personlig nettverk!Så var det din tur. Du har kanskje et produkt, en spesiell kompetanse eller noe annet du vil selge eller kjøpe. Hva så? Du må også regne med at det er et langt lerret å bleke. Du må ha råd til å tape innsatsen. Kapitalbehovet er lite, men det krever mye arbeidstid. Det er sjelden noen god strategi å begynne med å sende et åpent brev som dette ut i verden: "Hei, jeg heter Ola Oppimellom. Jeg har noen krukker med norsk kildemolklon som jeg gjerne ville selge i utlandet. Er det noen som er interessert i et samarbeide? Gode fortjenestemuligheter!" Om du ikke allerede har et personlig nettverk er det liten sjanse for svar. Folk flest er naturlig skeptisk til personer de ikke kjenner. Tenk bare hvordan du selv ville reagert på et tilbud om samarbeide fra ukjente Anupuma Vallobhaneni i India. Du trenger et globalt personlig nettverk. Hvordan det gjøres? Ved å delta i konferanser med deltakere fra hele verden som en positiv og synbar bidragsyter. Hvilken konferanse du velger avhenger av hva du planlegger å markedsføre. Vil du selge materiell til birøktere, kan det være lurt å satse på konferanser for folk som er interessert i bier. BITNETkonferansen BEE-L@ALBNYVM1 ("Discussion of Bee Biology") kan kanskje være et utgangspunkt. Vil du selge programvare, gjelder å finne klubber og konferanser om beslektede temaer. Den neste utfordringen er å være en "positiv" og "synbar" bidragsyter. Det medfører at du må hjelpe andre uten å forvente å få noe igjen - på kort sikt. Det må gjøres i full åpenhet, slik at andre kan se hva du er god for. Over tid kan du kanskje opparbeide deg en posisjon som "en som vet" og som er hjelpsom. Du er blitt en person som folk henvender seg til for råd og som de kan stole på. Dette er ikke gjort på 14 dager. Tenk heller i år. Hold øynene åpne for evt. konkurrenter. Studér hva de gjør. Du møter kanskje andre som er ute i samme ærend som deg. Kanskje kommer andre med samarbeidsforslag til deg, før du selv kommer så langt... Det er vanskelig å gi råd om nøyaktig hva du bør gjøre. Hvert forum har sine egne uskrevne lover og spesielle deltakere. Hvert produkt må markedsføres på sin måte. Vær derfor tålmodig og studer dine omgivelser. Ikke send samarbeidsforslag åpent ut i konferansen. Det blir sjelden godt mottatt. Ikke bland kortene. Det er også svært lite virkningsfullt å sende en "annonse" for dine produkter eller tjenester til konferansen. Folk i "onlineverdenen" reagerer ofte negativt på å bli solgt til. (En annen sak er om et annet medlem gjør gruppen oppmerksom på hva du tilbyr. Gode referanser oppfattes positivt og vurderes deretter.) Bruk privat post når tiden er inne. Det er forbudt å distribuere denne artikkelen - eller deler av den - i elektronisk, trykt eller kopiert form mot betaling. |