Det vil aldri hende meg!

I oktober begynte det. Etter en intens og stressfull skriveperiode fikk jeg store smerter i venstre overarm. Etter en stund gikk det over i "frossen skulder". Det kommer trolig til å ta lang tid å bli frisk igjen.

Jeg vet ikke hvordan du arbeider når du er stresset. Jeg heiser skuldrene opp. Underarmene henger ut i luften mens fingrene hamrer over tastaturet. Time etter time.

Joda, jeg har et daglig gymnastikkprogram. Det var imidlertid ikke nok. Etter et par måneder med hardt, ensartet og stressende arbeide var problemet der.

Amerikanerne kaller det "Occupational Overuse Syndrome" eller "Repetitive stress injury". Du hører også uttrykk som "Hackers Hand", "Carpal Tunnel Syndrome", tendonitis (senehinnebetennelse) og en lang rekke andre spesialuttrykk. Hele armen er utsatt. Typisk får mange databrukere belastningsskader i håndleddene.

I USA sto skader i kategorien "Occupational Overuse" for 60% av alle nye krav om syketrygd (workers compensation) i 1991. Til sammen 200,000 tilfeller. Disse skadene har for lengst passert ryggskader.

"Skader etter rovdrift på egen kropp" kan være en passende oversettelse. Senehinnebetennelse og "musesyken" er etter hvert blitt kjente begreper for folk, som arbeider mye ved tastatur eller med mus.

Velkommen i klubben, Odd.

Armen er et uforklarlig komplisert maskineri. Du vet vel kanskje ikke hvor sammensatt den er, før smertene informerer deg om sener og muskler du knapt har visst om før.

Det begynte med smerter i venstre overarm og spesielt om jeg tastet i lengre tid uten pause. Hurtig kom jeg meg til lege. Han refererte meg til et fysikalsk institutt for ultralyd, kuldebehandling og øvelser.

Økonomien var imidlertid dårlig. Det var ting jeg "måtte gjøre først". Jeg stoppet derfor i stedet å bruke venstrearmen og utsatte besøket til instituttet. Jeg kunne tross alt skrive med høyrearmen, selv om det bare gikk i en femtedel av full hastighet...

Det var en feilbeslutning! Da jeg ankom instituttet noen måneder senere, hadde venstre skulder stivnet til ("frozen shoulder" på fagspråket). Armen kunne ikke løftes høyere opp enn i 45 graders vinkel.

"Senehinnebetennelsen er ikke problemet", sa fysioterapauten. "Det er den frosne skulderen som er farlig. Belag deg på at det kommer til å ta et halvt år eller mer å bli frisk. Du har tatt for lite hensyn til ergonomi i jobben. Hadde du ikke kommet nå, kunne du blitt invalid!"

I mellomtiden fortsetter uvesenet. Smertene gjør meg slapp. Jeg mister arbeidsgnist. Søvn er et annet problem. I perioder våkner jeg annenhver time i løpet av natten på grunn av smertene. Da er det bare å stå opp for en omgang med et massasjeapparat før jeg kan gå tilbake til sengs igjen. Slitsomt.

Pass på arbeidsrutinen

Legene har beordret en venn på CompuServe om å ikke å taste mer enn 60 minutter pr. dag, maksimalt 10 minutter av gangen. Han har kjøpt diktafon, bruker skrivehjelp og sier "det er tindrende klart at jeg aldri vil kunne bruke et konvensjonelt tastatur igjen!"

Han gir følgende råd:

1. Ta hyppige korte pauser. Skriv 15 minutter av gangen og ta deretter tre minutters pause.
2. Begrens bruken av tastaturet om mulig. Studier viser at risikoen for skade øker med en faktor på tre om du bruker tastaturet mer enn fire timer om dagen. (Gjeldende arbeidsreglement i Australia krever at ingen jobb skal ha mer enn 50 prosent av tiden ved tastaturet.)
3. Gi opp musa. og spesielt om du har et "klikk og dra" grensesnitt. Om du virkelig trenger et pekeredskap, skaff deg en "trackball" eller en tablet. Mus tærer meget hardt på senene. Hvis du insisterer på bruk av mus, kjøp en som lar deg klikke og låse knappen fremfor en som krever at du må holde den nede.
4. Skaff deg en god stol og en justerbar oppsats for skjerm og tastatur. Få en kompetent person til å kritisere din sittestilling.
5. Sett opp et slags program for å hjelpe deg med å huske å ta pauser.

På Saltrød har jeg begynt med alarmklokke. Den ringer hver time. Tiden er inne til øvelser.

Hvordan bli frisk igjen? Det har nå gått over fire måneder. Jeg synes jeg har forsøkt det meste, inklusive healing og arnikasalve. Det er vanskelig å avgjøre hva som hjelper best, men jeg holder nå en knapp på det fysikalske instituttets behandlingsopplegg og de øvelsene de har gitt meg.

I begynnelsen besøkte jeg instituttet fire ganger pr. uke. Til ultralydbehandling, "brekking" av armen i forskjellige vinkler, nedising av skulderen (15 minutter) og forskjellige øvelser med sikte på å bringe armens svingradius opp til gammelt nivå.

Øvelsene utfører jeg også hjemme. Jeg har kjøpt et Trim Master Frisk-System, et apparatur med tau og et sett stropper som bl.a. gjør det lettere å foreta horisontale svingøvelser med armen i varierende høyder. (rundt kr. 1.400 fra Trimmaster A/S, Kilsund Senter, 4920 Staubø.)

Jeg har innstilt meg på at det tar tid - og på at dette vil jeg ikke ha igjen. Det siste var et av motivene ved å kjøpe Trim Mastersystemet.

Ergonomi - en alvorlig sak!

Ekspertene er enige:

Har du overhode smerter i armen bør du absolutt oppsøke en lege! Snarest mulig.

Forskjellen mellom en dag eller to kan bety forskjellen mellom å bli hurtig frisk eller en langvarig kamp for å bli bedre.

Hva er det som fører til problemene? Ifølge teorien får muskler og sener blod gjennom hårtynne rør som går mellom muskelfibrene. Når du strammer en muskel, begrenser du flødet av blod. Når du bruker 50 prosent av kraften, har du fullstendig stoppet blodomløpet.

Uten ferskt blod må musklene dine bruke lagret energi inntil reservoaret er tømt. Deretter går de over til anaerobisk (uten oksygen) stoffskifte. Dette gir uønskede biprodukter som melkesyre, hvilket gir smerte.

Straks det begynne å gjøre vondt i en muskel, vil alle naboene også begynne å spenne seg, antakelig for å ta bort noe av presset. Dette er bra ved normale skader. Ved repetitive bevegelser (som bruk av tastatur) gjør det imidlertid vondt værre. Mer spenning gir mindre blodsirkulasjon og den onde sirkelen fortsetter.

Et annet bi-produkt av manglende blodsirkulasjon er kribling og følelsesløshet i nervene. De trenger også blod.

Med andre ord: Når du taster for mye, gir du ikke blodet en sjanse til å komme dit det skal. Musklene slapper aldri av så mye at de lar blodet få slippe gjennom. Stress, dårlig sittestilling og dårlig ergonomi gjør bare ting værre.

For å unngå skader og for å bli frisk igjen er det av avgjørende betydning å redusere spenning i muskler og sener. Dette betyr at du må lære å slappe av på en riktig måte. (Du finner mange praktiske tips i FAQ-rapporten nevnt under.)

Kilder for mer informasjon

Når du først har fått en slik skade, er informasjonsbehovet stort. I hvertfall var det slik hos meg. Jeg har derfor forsøkt å informere meg via online-verdenen. Det gjelder jo å finne ut om det finnes metoder for å bli fortere frisk...

Over refererte jeg til "arnikasalve". Dette plukket jeg opp på en diskusjonsliste via Internet. Slike diskusjonslister er som kjent tilgjengelig pr. elektronisk post bl.a. via Bergen By Byte og Thunderball Cave. (Les min bok "Ut i verden fra egen skjerm", om du ikke skjønner ett fnugg av det som kommer nå.)

Ifølge meldinger i "Medicinal and Aromatic Plants discussion list" (Adresse: HERB@TREARN.BITNET) vil dråper fra arnikaplanten redusere smertene ved senehinnebetennelser. Arnikasalve fikk jeg pr. oppkrav fra Skillebekk Apotek i Oslo (22-430620).

Du kan abonnere på HERB ved å sende en melding via Internet til LISTSERV%TREARN.BITNET@vm1.nodak.edu. I meldingens TEKST skriver du

SUB HERB Fornavnet-ditt Etternavet-ditt

Konferansen "SOREHAND" er en annen interessant konferanse, også denne tilgjengelig via Internet. Det er et forum for "Discussion of Carpal Tunnel Syndrome, Tendonitis." Abonner ved å skrive til LISTSERV%UCSFVM.BITNET@vm1.nodak.edu.

C+Health ligger på LISTSERV%IUBVM.BITNET@vm1.nodak.edu. Denne konferansen er satt opp for utveksling av informasjon, råd, erfaringer og bekymringer vedrørende datamaskiner og helse. Om seg selv sier de:

In general, C+Health will focus on individual and institutional measures for "keeping healthy people healthy" as well as remedies for restoring temporarily disabled people to health.

Anecdotal evidence, media reports, and some formal studies suggest that computer users are at risk from misuse and overuse of computers. Eyestrain, headache, carpal tunnel syndrome, and other apparently computer-related maladies are increasing.

Regelmessig blir ajourførte utgaver av følgende presentert her: "The Typing Injury FAQ - - sources of information for people with typing injuries, repetitive stress injuries, carpal tunnel syndrome, etc." av Dan Wallach. Et meget interessant dokument med "pekere" bl.a. til diskusjonslister, Usenet konferanser, FTP-arkiver, med praktiske tips og referanser. Anbefales!!

Abonner på C+HEALTH ved å sende "SUB C+HEALTH Fornavnet-ditt Etternavet-ditt" til LISTSERV%IUBVM.BITNET@vm1.nodak.edu. Du kan plukke interessante innlegg ved å søke etter ord i gamle meldinger helt tilbake til november 1991.

Usenet

Konferansen comp.human-factors har diskusjoner om alternative inputredskaper fra tid til annen. Konferansene sci.med og misc.handicap tenderer også til å ha relevante meldinger, dessuten er det en ny konferanse kalt sci.med.occupational, som er satt opp spesielt med disse ting for øye.

CompuServe

Om du ikke har noe i mot å betale litt ekstra, har CompuServe en rekke databaser med mye interessant informasjon. Start med Health Database Plus (Ziff-Davis). Her fant jeg 30 artikler med referanser til "frozen shoulder" og en hel haug med "tendonitis". IQuest er en annen interessant kilde å sjekke ut.