Saltrød Horror Show nr. 1

4.500 kroner for en 20 megabytes harddisk! Det er vel ikke verst, vel. Stort mer behøver ikke du betale heller. Om du tør. Men la oss begynne med begynnelsen.

Fru Vestfossen, dvs. kona, er grafiker og lager bilder. I tillegg driver hun med galleri og kunstformidling. Hun har en Sanyo PC MBC885 med 256K RAM og to diskettstasjoner. Maskinen er IBM PC-kom- patibel og hun er godt fornøyd. Hun bruker den til tekstbehandling (PC-WRITE) og regneark (SuperCalc), og nå snakker hun om å starte med regnskap.

Hun har fått pint PC-en opp på høykant i det ene hjørnet av skrivepulten på kontoret sitt, og manøvrert skjerm, tastatur og skriver ned på en eller annen måte. Boksen med disketter har vært verre å plassere. Jeg har derfor hatt en stadig angst for at hun skulle legge en saks eller noe annet magnetisk oppå en av dis- kettene, eller at hun rett og slett skulle søle kaffe over dem.

Vi har hele tiden vært inforstått med at hun på et eller annet tidspunkt måtte ha en harddisk. En ny harddisk koster imidlertid fra 8.000 kr. netto og oppover, så utpreget hastverk hadde vi ikke.

Seagate ST-225

Men så er det nå en gang så, at jeg abonnerer på det amerikanske datatidsskriftet BYTE, som hver gang inneholder en stor mengde utstyrsannonser.

Og her om dagen falt mitt blikk på annonsen til "THE PC NETWORK" (320 West Ohio, Chicago, Illinois 60610, USA). I den tilbød de med- lemmer å kjøpe utstyr til 8 pst over forhandlernes innkjøpspriser. Under rubrikken DISK DRIVES festet jeg meg ved:

PC Network 20MB Internal 0.5 Height $400
Produsert av enten Seagate eller Micro Science.

Jeg fylte ut medlemssøknaden ($15 for to år), krysset av for betaling med American Express kort og la ved en bestilling på diskstasjonen.

Dette var omkring 15. mai. Den 27. kvitterte jeg ut harddisken fra Tollkammeret i Arendal og kunne sette opp det endelige regne- stykket:

   Harddisk med frakt              $484.72 = kr. 3.757 
   Toll/moms                                  "    719 
   To års medlemsskap i "klubben"             "    117 
                                             --------- 
   Sum                                       kr. 4.593

Installasjonen

Brukerhåndboken hadde de glemt å legge ved. Det eneste som lå i kassen var fire stensilerte ark, som beskrev hvordan installasjon skulle utføres.

Fem skruer opp bak på Sanyoen. Dekslet skyves frem og av. Kontrollerkortet skyves ned i et av hullene. Smakk! Umulig å gjøre feil. Den ene kabelen inn der på kortet, den andre ved siden av.

Så var det harddisken. Ved siden av diskettstasjonene var det et stort åpent hull, med plass til både disk og en evt. tapestasjon for backup. Flott! Litt "fomling" med skrutrekkeren, men til slutt fant jeg ut hvordan. Av med hele veggen. Inn på verkstedet for å finne skruer til feste av harddisken. Et kvarter senere sto hard- disken fastskrudd i hullet.

"Ta en av diskettstasjonledningene og fest til harddisken", sto det i papiret. Jeg tittet ned i PC-chassiset og oppdaget en sammen- koplet ledningbunke som virret ut i luften. De hadde akkurat samme form og farge som dem som gikk til diskettstasjonene. "Aha!", tenk- te jeg, "tilrettelagt for diskstasjon allerede!"

Jeg sjanset på at strømopplegget var standard, plugget det inn, satte støpselet i vegget, OG HARDISKEN GIKK SOM DEN SKULLE.

Bare 10 megabyte?

"Nå skal du formattere", sto det på lappen. Jeg formatterte og styrte og avsluttet flott med en CHKDSK-kommando.

"10 megabyte available" blinket det frem på skjermen. Ti megabyte? Men, hadde ikke jeg kjøpt 20MB, da? Jeg husket at det ene arket hadde sagt noe om jumpersetting ved forskjellige kon-figurasjoner, og jeg så at det var noen jumpers på kontrollerkor-tet. Eksperimentering var jeg imidlertid ikke parat til lengre. Det hadde godt bra en gang, men nå var alternativene for mange.

Det var bare å bite i gresset. Jeg ringte Customer Services hos PC NETWORK i USA og spurte. De satte meg over til Tech Services som beordret "Jumper 1 lukket, jumper 2 åpen, jumper 3 lukket".

Jeg så gjorde, fyrte opp anlegget igjen, og denne gang gikk det. Ca. 4.500 kroner, 15 minutter i telefonen til USA pluss en halv liter med svette var det som skulle til. Siden har disken gått som en drøm. Bank i bordet.

Diskstasjon D

I utgangspunktet hadde ikke fru Vestfossen noen harddisk. Likevel hadde hun diskstasjonene A, B og C. Vi hadde nemlig installert en RAM-diskemulator på maskinen. Det er et program som tar en bit av hukommelsen og forteller til PC-en at det er en ekstra diskstasjon. Raskere diskstasjon er det umulig å finne.

Ved å lagre arbeidsmenyer med bakenforliggende batch-rutiner på RAM-disken, kunne hun hurtigere gå inn og ut av de programmene hun har bruk for.

Det virket så bra, at hun fremdeles bruker denne metoden. Sanyoen har derfor nå fire diskstasjoner, nemlig A, B, C og D. Stasjon er harddisken. D er RAM-disken.

MEMBRAIN.LQR

For å lage RAM-disken bruker vi gratisprogrammet MMBRAIN.EXE. Installasjonen er såre enkel:

Første skriver du

mbrain 40

Det gir filen MEMBRAIN.SYS, som gir ordre til systemet om at du ønsker en 40K RAM-disk. Deretter må følgende linje inn i CONFIG.SYS på boot-disketten:

device=membrain.sys

Når maskinen senere bootes opp, har det fått diskstasjon D med 40K kapasitet.

I AUTOEXEC.BAT-filen har vi lagt inn følgende kommandoer, slik at de kan bli automatisk utført når systemet startes opp:

echo off
BWVID
SPOOLER 30
KBFIX2
cls
WTDATIM
cls
copy \files\*.* d:
d:
cls
type menu

Her er en liten forklaring på det som ser ukjent ut.

BWVID: Noen programmer forutsetter at PC-en har fargeskjerm. Skjermen på Sanyoen skriver imidlertid grønn tekst på svart bakgrunn. Når fru Vestfossen kjører slike programmer blir skjermbildet i beste tilfelle vanskelig å lese. I andre tilfeller blir det uleselig. BWVID er et lite dataprogram, som løser dette problemet.

SPOOLER: Printeren hennes er en Hong-Kong innkjøpt Panasonic 1090. Det er en flott maskin, men den kan ikke mellomlagre tekst før utskrift. Normalt vil hun derfor måtte vente på at en utskrift blir ferdig, før hun kan bruke maskinen til nye oppgaver.

Det er her det lille programmet SPOOLER kommer inn. Kommandoen

spooler 30

avsetter 30K av hukommelsen som et mellomlagringsområde for utskrifter. Resultatet blir mindre ventetid.

KBFIX2: er et lite hjelpeprogrammer som omdefinerer tastaturet. Det har mange bruksmuligheter. I hennes tilfelle brukes to egenskaper:

1) Utvidet tastaturbuffer til 128 tegn. Tastaturbufferet er det mellomlagringsområdet som tar vare på dine tastetrykk før de fører til reaksjon fra maskinens side. Normalt vil du ikke kunne taste mer enn noen få tegn (mens maskinen holder på med noe annet), før den piper advarende. Igjen et spørsmål om hastighet.

2) Det kommer nå et advarende pip hver gang hun trykker på SCROLL LOCK, NUM LOCK og CAPS LOCK.

Saltrød Horror Show

Alle gratisprogrammene som er nevnt i denne artikkelen kan du få kopi av ved å ringe min elektroniske oppslagstavle. Den heter "Saltrød Horror Show", så nå begynner du kanskje å ane årsaken til titelen på artikkelserien.

Du ringer tlf. 041-31378. Modemet mitt tar telefonen i hastig- hetene 300 baud og 1200 baud full duplex. Normal innstilling av kommunikasjonsprogrammet er 8-bits ordlengde og ingen paritet. Når modemet har fått kontakt tar du linjeskift et par ganger for å "vekke opp" maskinen. Deretter får du instrukser om hvordan du kan få adgang til "showet".

Filen som inneholder MBRAIN heter MEMBRAIN.LQR og er 12000 tegn stor. Overføringen krever kommunikasjonsprotokollen XMODEM (Dette må du ha i kommunikasjonsprogrammet ditt. Det er ganske vanlig). Under normale forhold tar det litt over to minutter å overføre pro- grammet om du kjører i en hastighet av 1200 baud. (120 tegn/se- kund.)

Filen KBFIX2.LQR er 16523 tegn stort. BWVID.ARC er på 5179 tegn og SPOOLER.EXE er på 2176 tegn.

LQR-filer

Endelsen i filnavnet MEMBRAIN.LQR forteller at flere filer er pakket sammen i et bibliotek og at biblioteket deretter er komprimert (endelsen LBR betyr LiBRary. Endelsen blir til LQR etter at filen er "sQeezed"). For å dekomprimere og hente ut filene av biblioteket trenger du også NUSQ.COM og LUE202.COM. De er hver på ca. 2500 tegn, hvilket krever en overføringstid på ca. 30 sekunder med et 1200 bauds modem.

Når du har fått over de tre filene og har lagt på telefonen, starter du på oppakkingen ved å taste inn følgende kommando:

NUSQ MEMBRAIN.LQR

Resultatet blir filen MEMBRAIN.LBR, som du pakker opp med kommanden:

LUE202 MEMBRAIN.LBR

Resultatet blir MBRAIN.EXE (som du kan kjøre) og MEMBRAIN.DOC, som inneholder dokumentasjonen.

Du bruker samme fremgangsmåten for å pakke opp KBFIX2.LQR. SPOOLER.EXE trenger ikke pakkes opp. Det kan kjøres med en gang det er hentet.

ARChive-filer

Endelsen ARC betyr at filene er pakket sammen og komprimert etter en annen metode. Du kan bruke programmet ARC-E.COM (3700 tegn) for å pakke opp. Du skriver da

ARC-E BWVID.ARC

og får tre filer, deriblant BWVID.COM og dokumentasjonen.

Det var det. Nå er det bare å sette i gang. Velkommen skal du være. Maskinen står parat til å ta telefonen hele døgnet, bortsett fra i de to timene like etter lunch (fra 12.00 - 14.00).