Saltrød Horror Show nr. 73

Super VGA blues

Jeg ville teste gratisprogrammet GIFDESK (i filen GIFDSK42.EXE, 44KB), et program som lar deg se opp til 80 GIF-filer på en SVGA skjerm på en gang. Med 51 bilder fra The KIDLINK Gallery of Computer Art på harddisken hadde jeg en naturlig interesse.

Allerede ved oppstart meldte de første problemene seg. Alle Super VGA innstillingene krever minimum 512KB video memory. Normalt leveres SVGA-kortene med 256KB, og det var også situasjonen på TIKI-maskinen.

En pakke med DRAM brikker ble oversendt fra TIKI og snart var Trident-kortet (TVGA8900C) oppgradert til 1MB. Nå skulle det bli andre boller, tenkte jeg, men den gang ei. I høye oppløsninger ble skjermen full av tynne vertikale streker. Bildet ble ubrukelig, også i andre programmer. Jeg skjønte ikke hva som var galt.

La meg si det med en gang. Det var jeg som hadde skylden og feilen var tåpelig! Alle DRAM-brikkene sto fint i sokkelen og ingen var skadet. En av brikkene (den siste) hadde jeg imidlertid dyttet inn feil vei. Og det enda jeg (mener jeg) hadde dobbeltsjekket...

Vidunderlige Gifdesk

Nå går GIFDESK så det suser. Flott program. Et trykk på F1 og jeg har det første bildet i samlingen på skjermen. Trykk PgDn og PgUp for å bla gjennom "bunken" eller hurtignaviger ved trykk på første bokstav/tall i filnavnet.

Et trykk på F2 og skjermen får fire bilder av gangen. F3 gir ni bilder og F4 gir 30 bilder. Trykk "+" for enda høyere oppløsning: 48 bilder. Trykker jeg "+" enda en gang, får jeg 10 bilder i bredden.

Det spiller ingen rolle om bildene er hummer og kanari. Du kan fylle skjermen med alt fra 388x388 og 1240x1754 i to farger til 472x316x8, 280x192x16, 574x419x64 og 640x512 i 256 farger. Det gjorde jeg. 80 bilder på skjermen på en gang med en overraskende skarphet!

Du kan lagre det du har på skjermen i en .GIF fil og skrive det ut på en LaserJet skriver. Resultatet blir bra og kan f.eks. brukes for å lage en storyboard-oversikt over bildene i et foredrag. Programmet kan kjøres automatisk ved hjelp av en kommandofil (et eksempel ligger vedlagt).

Merkverdighet: På TIKIen fungerte programmet bedre med standard VESA innstilling i høy oppløsning enn når det var innstilt som TRIDENT.

Engelsk grammatikk

I lang tid har jeg brukt de kommersielle programmene RightWriter og Grammatik for kontroll av grammatikken i mine engelske manuskripter. Til stavekontroll bruker jeg Sharespell (se 11/92 s. 80).

Hovednytten av RightWriter og Grammatik har vært "skrivestil". De greier ikke alltid å fange opp alle grammatiske feil. Det var derfor med en viss spenning jeg grep fatt i PC-Proof (i filen PCPRO.EXE, 357KB, registrering US$30).

Som med alle slike programmer starter man med innstillingene ("options"). Det er en mengde. En metode - for å få innsikt i hvordan de fungerer - er å slå alt PÅ for å få erfaring. Du kan alltids endre oppsettet senere.

PC-Proof kan brukes på to måter: "Interaktiv korrekturlesing" er det som tiltaler mest. Mulige feil kommer opp på skjermen etter hvert som de finnes av programmet. Du kan redigere direkte i originalfilen evt. samle opp (egne og programmets) kommentarer i en rapportfil.

Den andre metoden er å la programmets kommentarer og forslag bli skrevet ut i en rapportfil uten stopp. Rapportfilen kan du senere ta inn i et tekstprogram for korreksjon av originalen.

Engelsk er et omfattende språk og reglene mange. PC-Proof fant feil, som de andre programmene ikke finner. Samtidig har det klare svakheter, som de andre heldigvis har løsninger på.

Et eksempel: PC-Proof lurte på om "news is" var korrekt. "News" er som du kanskje vet et entallsord.

Alt i alt er PC-Proof et hederlig program. Det kommer ikke til å erstatte de to jeg allerede bruker, snarere komplettere dem.

På Tiki 486DX går programmet rimelig raskt. På Toshiba T5100 (80386) går det vesentlig tregere. PC-Proof er neppe noe å kjøre på en 80286 eller senere maskin. På den positive siden skal det sies at programmet er lettbrukt. Pakk ut filen og kjør. Du trenger knapt å konferere med bruksanvisningen.

Programmet distribueres av Intellect Systems, P.O. Box 58213, Renton, WA 98058, USA. (Internet mail: 72630.3457@compuserve.com)

Ny skriverport på M24

Vi skrev om Port Finder i nr. 12/91 på s. 86. Her om dagen kom det til heder og verdighet i forbindelse med installasjon av en ny skriverport på gamle Olivetti M24 (Saltrød Horror Show-maskinen).

Jeg ville kople BackPack, en maskin for sikkerhetskopiering på bånd, til skriverporten på M24. LPT1-porten har imidlertid alltid vært et svakt ledd på disse maskinene og kontakten sitter for langt inne i kassen for mange støpsler. BackPack-programmet rapporterte da også at det ikke fikk kontakt med båndenheten.

Etter mange forsøk krøp jeg til korset og bestilte en ekstra parallellport (Centronix for PC-XT og AT) fra Arngren Electronics (02-49 00 09). Pris kr. 68,-!

Etter et par uker kom den i posten. Jeg skrudde kortet inn i M24, koplet til BackPack, men fremdeles med dårlig resultat. Det var da jeg plukket frem Port Finder. Det hjalp meg med å finne riktig innstilling av kortets mikrobrytere.

PF tester COM og LPT porter. Dets hovedformål er å aktivere COM3 og COM4 på maskiner med slik hardware og DOS 3.3 eller høyere. PF tillater også COM til COM og LPT til LPT portbytting. Dermed blir det mulig å bruke COM3 og 4 i programmer som kun tillater COM1 og COM2.

Jeg brukte portbytte-funksjonen da jeg testet M24 porten. Det er ofte raskere å bytte porter med PF enn å bytte kabler, konfigurere om programmer eller teste forskjellige bryterinnstillinger på et kort.

Pakken inneholder også to andre programmer. MTSR er et program som gir detaljer om hukommelsesstatus (en variant av DOS MEM.EXE og MAPMEM i TSRCOM34.EXE). MUMB er konstruert for å gi detaljer om PCens bruk av UMB (Upper Memory Block) i DOS 5.0 eller senere.

Programmene ligger i filen PF270.EXE, 37KB, registrering fra US$10.95 + frakt.

Mer om ACD

Sist omtalte jeg ACD. Programmet er blitt stadig viktigere å ha i verktøykassen. Her er to "tricks", jeg har hatt mye glede av:

Utgangspunktet er at jeg bruker hurtigkommandoen "g" for å kunne navigere rundt på disken med ACD. Jeg gjør det ved hjelp av et CED-synonym som påkaller en batchfil. Du kan gjøre det med en batch-fil i PATH eller en DOS 5.0 DOSKEY makro.

Omskrevet til batchfil-format har G.BAT for tiden følgende innhold:

cd \
c:\system\acd %1 %2 %3 %4 %5 %6 %7 %8 %9
c:\util\hdir *.* /e

Først går systemet opp i rota på den logiske stasjonen jeg måtte være innstilt på (viktig hos meg, som har stasjonsnavn fra C: til P:). Deretter flytter ACD meg til riktig katalog før HDIR (i filen HDIR21.COM, 10KB) gir en fargerik oversikt over filene på ankomststedet - sortert på filnavnendelse.

I en periode brukte jeg LIST i stedet for HDIR i tredje linje. Slik:

c:\util\list

Med nyere versjoner av LIST (dagens versjon er LIST77.EXE) gir dette en liste over tilgjengelige filer og du er øyeblikkelig klar til databehandling.

Vil du kjøre et program, flytter du markøren over filnavnet og taster I og Enter. Du titter på programmer ved å trykke Enter. Du kan definere bruk av en editor med LIST (jeg bruker PC- WRITE), slik at den markerte filen lastes inn i editoren når du taster E.

Jeg gikk bort fra LIST-metoden da jeg trenger kommandolinjen oftere enn fillisten i LIST. Hos deg kan det være omvendt.

Om å fjerne et Windows program

Jeg tror du kjenner problemet. Når du vil fjerne et program, som er installert under MS Windows, får du problemer. Filer kan ligge spredt rundt på harddisken. Nye kataloger kan ha bli opprettet og Windows selv kan ha endret innholdet i diverse kontrollfiler.

Unistall (i filen UNINST.EXE, 26KB, registrering US$50) er en reddende engel:

Det kan automatisk fjerne programmer, datafiler og uønskede kataloger, evt. lage en instruksjonsliste for dem som føler det er tryggere å rydde manuelt. Det kan forteller "hva som hendte", dvs. hvilke filer eller kataloger som ble føyet til, slettet eller endret i løpet av en installasjon.

Anbefales, men les bruksanvisningen først!

Ta toget - ta toget

I nr. 5-91 (side 106) skrev jeg:

"Mitt gratisråd til NSB er derfor: Døp 1. klasse om til NSB Business Class. La NSBs elektrikere legge opp to jordete kontakter ved hver sitteplass, slik at vi kan kople til laptop, skriver eller hva det kan være."

Om dette gjorde utslaget vet jeg ikke, men nå er det stikkkontakter i begge 1. klassekupeene på Sørlandsbanen. Du kan plugge inn PCen og arbeide deg gjennom Buskerud, Telemark og Agder.

Ikke nok med det. Oslo S har fått en Service Lounge for reisende på første klasse og Intercity tog. Åpningstid: 0700- 1000/1330-2200. Bravo!

Jeg kom fra Fredrikstad (med en SJ-vogn uten strømkontakt) og hadde tre timers ventetid på Oslo S. Klokken var rundt 12.00 midt på dagen. Da går man til Informasjonen og herligheten blir åpnet.

Oppholdsrommet er fullt av strøm- og telefonkontakter. Mitt eneste problem var at telefonkontaktene ikke virket med noen av ledningene mine. Jeg fikk dermed ikke brukt det medbrakte modemet.

Et nytt gratisråd til NSB: Bruk vanlige plugger, slik folk flest bruker når de kopler seg til tastafonkontaktene hjemme. Lån ut overgangskabler til de meget få reisende som har utstyr tilrettelagt for annerledes modem- eller PC-faxtilkopling.