Internet trends

Tror du på annonsens makt, bør du også tro at "annonseringen" vil bringe millioner av nye brukere til nettet. Med nye brukere kommer selgere. Av alt fra adgang til Internet og databaser til T- skjorter, biler og bananer.

Vi har allerede sett en fenomenal vekst i brukere, tjenester, adgangstilbydere og tilbud. Kompleksiteten øker. Aldri har det vært viktigere å forstå hva som skjer.

Interessante trender støtter fortsatt hurtig vekst. Nettet selv øker i omfang. Adgang blir rimeligere og nye "veier" vokser frem. Kapasiteten øker, hvilket gir oss raskere bruk og øker nettets nytteverdi.

Med mange nye brukere vokser nye anvendelser frem. Nye programmer lar oss gjøre ting enklere. Annonsering på nettet gir oss gratis adgang til tjenester, som normalt ville kostet.

Sent i 1992 anslo The Internet Society at Internet innen år 2000 ville ha rundt 100 millioner vertsmaskiner, tre millioner nettverk og en milliard brukere (http://www.isoc.org).

I sommer anslo de rundt 25 - 30 millioner individuelle Internet-brukere og at 40 prosent bodde utenfor USA. Tar du med dem som har adgang til nettet fra bedrifters lokalnett, er tallet vesentlig høyere.

Sanneheten er imidlertid at ingen vet hvor stort Internet er! Telling av antall brukere er umulig. Bare det å definere begrepet "bruker" er en tilsynelatende umulig oppgave.

Matrix News (USA) prøvde å ta copyright på en definisjon støttet av undersøkelsesresultater. Pr. oktober 1994 anslo de at 7.8 millioner datamaskiner kunne "provide interactive services like WWW, telnet, and ftp". De anslo at 13.5 millioner brukere kunne bruke disse tjenestene med verktøy som Lynx og Netscape (http://www.mids.org/mids/howbig.html.)

Min følelse er at tallene er konservative og USA-sentriske. Hvor er for eksempel Minitel i Frankrike? Ved årsskiftet hadde de angivelig 14 millioner brukere og adgang til Internet. De kan umulig være med i Matrix News tall.

Telling av vertsmaskiner er lettere enn å telle brukere, skjønt også dette er befengt med definisjonsproblemer. Hva er en vertsmaskin? En maskin med en IP-adresse? En maskin som kan nås med Internet-programmet Ping?

Ifølge Network Wizards (http://www.nw.com/zone/WWW/top.html) var det 1.3 millioner vertsmaskiner på Internet i januar 1993. I januar 1995 var tallet 4.8 millioner.

Deres Internet Domain Survey oppga 6.6 millioner i juli, hvilket er en vekst på 37 prosent på seks måneder. 1.1 millioner av maskinene kunne nås med Ping.

Antall kjente vertsmaskiner har vokst med over 10 prosent pr. måned i tre år og det er ingen tegn til snarlig redusert vekst.

På den annen side kan mange Internet-brukere enkelt opptre som videreselgere av adgang til Internet. Det finnes meget rimelig programvare, som kan gi deres brukere adgang til World Wide Web, telnet og filoverføringstjenester uten at de trenger et IP- nummer. Mange oppslagstavler verden over gjør f.eks. dette ved hjelp av programmet The Internet Adapter (http://marketplace.com/).

Kabel-TV selskapene er i ferd med å bli adgangstilbydere. Er Continental CableVision (USA) en Internet host? Deres brukere (seere) plugger PC og modemer direkte til kabelnettet for oppkopling til Internet. Ved å gå utenom det lokale telefonnettet oppnår de hastigheter på opptil 10 megabits/sekund, hvilket er rundt 1000 ganger raskere enn dagens typiske modemhastighet.

Westland Cable TV i Nederland tilbyr oppkopling i hastigheter på opptil 155 kilobits/sekund.

Hvordan skal man telle disse brukere/seere? Så vidt vi kan skjønne, telles de ikke i dag.

Hvorfor er forresten disse tallene viktige? Fordi det er masse penger inne i bildet. Antall "seere" er grunnlag for prissetting av annonseplass på Internettet. Bedrifter baserer sine investeringer på dem.

Pr. 30. juni 1995 hadde Internet 67.677 kommersielle "domains" sammenlignet med 29.202 ved årsskiftet. Uttrykket "domain" referer til hvordan adresser tildeles. Private bedrifter har spesielle koder, som adskiller dem fra utdannelse, forskning, osv. For detaljer, se http://www.webcom.com/~walsh.

Goldman, Sachs & Co. (USA) anslår at det totale Internet-markedet, inklusive programvare, maskiner og tjenester, vil nå 4.2 milliarder dollar innen 1997. Spør du meg, tror jeg tallet er konservativt.

Adgang til Internet har aldri vært enklere. Du kan gjøre det med et lokalt modemoppkall i Arendal, Brønnøysund, Haugesund og mange andre steder rundt om i landet. Mens du tidligere kun fikk adgang til Unix kommandolinje, er regelen i dag full adgang med PPP, Slip, T-1, osv. Til stadig mer konkurransedyktige priser. Situasjonen er den samme i store deler av verden.

Et enkelt søk på http://agent6.lycos.cs.cmu.edu/search-page.html vil gi deg en lang liste over adgangstilbydere rundt om i verden. Dessverre kjenner vi ingen statistikker, som forteller hvor mange det er og hvordan antallet vokser.

Mesteparten tilbyr kun adgang til nettet. Det er derfor en viss berettigelse i påstanden om at de er "dumme", like "dumme" som et elektrisitetsverk.

Utviklingen har fått de tradisjonelle onlinetjenestene til å se lyset. Jeg snakker om internasjonale spillere som CompuServe, America Online, IBM og The Microsoft Network. I tillegg til full adgang til Internet har de sine egne selvstendige tilbud: nyhetstelegrammer, full-tekst databaser, konferanser, spill, filbiblioteker og mye annet. Flere tilbyr lokal oppkopling pr. modem i land rundt om i verden.

CompuServe er "tilstede" i rundt 150 land. Et lokalt oppkall i København, Tokyo, hvor som helst, og du er online til World Wide Web eller din hjemlige Internet postboks. De tilbyr PPP, elektronisk post, Web, ftp, telnet (inn- og utgående), spesialprogrammer, støttekonferanser for Internet-brukere og lokale filbiblioteker. De er en selvstendig informasjonsressurs med enkel adgang til nettet.

Ventetid er prisen for Internets kraftige vekst. Mange brukere venter adskillig lengre på at Web-sider skal komme opp på skjermen enn ønskelig. De kommersielle spillerne utnytter dette fullt ut ved at de lagrer de mest populære Web-sidene i lokale "cacher" på sine systemer.

Cache er datagresk for midlertidig lagring av data. Første gangen en bruker ber om en Web-side, henter online-tjenesten siden direkte fra Internet. Neste gang en bruker ber om denne siden, hentes den fra onlinetjenestens egen server. Brukerens ventetid blir dermed vesentlig kortere.

Forvent at de tradisjonelle adgangstilbydere etter hvert vil forsvare sine interesser med lignende tilbud. Forvent også vekst i tilbydere av alternative høyhastighets "veier" inn til Internet, så som kabel-TV selskaper og elektrisitetsverk. De vil trolig også kunne tilby oppkopling mot kommersielle onlinetjenester.

Levering av spillefilmer via Internet er kanskje ikke så langt borte som du tror.

Bruk av cache har ulemper. Noen tjenester hevder at de kontrollerer det de henter fra Internet hyppig mot kildeversjonen for å se om innholdet er endret. De sier imidlertid intet om hva "hyppig" betyr. Vær derfor varsom med å bruke dem for innhenting av kritisk real-time informasjon (som børskurser).

Det er også en annen viktig forskjell mellom disse tjenestene og Internet: De har identifiserbare eiere med kommersielle interesser. Så mens ingen kan tvinge Internet til å stoppe distribusjonen av kontroversielt materiale, er det lett å stoppe de kommersielle. Resultatet har blitt en økende tendens til å filtrere Internet-materiell, for eksempel for å beskytte barn mot innhold myntet på et voksent publikum.

Land som Kina og Singapore har tradisjonelt vært bekymret over nettets åpenhet, for eksempel slik det gir seg uttrykk i newsgruppen soc.culture.singapore. Disse landene vil sikkert ønske de nye filtreringsmulighetene velkommen og ivrig ta dem i bruk for å kontrollere sine interesser.

Filtrering har også kommet til Internet, for eksempel i form av programmer som SurfWatch (se http://www.surfwatch.com). Produktet begrenser klientprogrammer (som Netscape) til bruk av vertsmaskiner, Web-sider, newsgrupper, som ikke er oppført i programmets database over upassende materiale.

Microsoft, Netscape Communications, med flere er engasjert i et konsortium kalt Information Highway Parental Empowerment Group.

Et "innholdsrangeringsfelt" er i ferd med å bli føyet til the World Wide Web. Dette gjør potensielt Web-programmene i stand til å vite hva slags innhold som befinner seg på en gitt adresse.

De nord-amerikanske onlinetjenestene er de mest aggressive på den globale arenaen. Konkurransen tetner til og priser er under konstant press. Det har aldri vært så rimelig å bruke de kommersielle onlinetjenestene. Tusen takk, Internet!

Noen analytikere tror at det på sikt blir billigere å bruke Internet via kommersielle onlinetjenester på grunn av muligheten til å kjøpe innhold til grossistpriser. Det dreier seg etter hvert om mere enn prisen for "dum" adgang til nettet.

Mens de nord-amerikanske spillerne går etter det globale markedet gjennom samarbeidsavtaler, synes de europeiske konkurrentene å ha mer beskjedne mål. Det samme gjelder leverandører på andre kontinenter. Løpet er imidlertid ikke gått. Mye kan enda hende.

Siden 14.400 bits/s modemer kom på markedet, har prisene på slikt utstyr falt til et nivå langt under det vi har vært vant med. 28.800 bits/s modemer kan kjøpes pr. postordre for under US$150.00. Raske modemer begynner å bli vanlige i mange land rundt om i verden. Forvent at økt deregulering av telefonmonopoler vil presse priser ytterligere etter hvert som et globalt "varemarked med modemer" utvikles.

Vi har også fått CD-ROM-støttet kommunikasjon. CompuServe selger for eksempel en plate, som inneholder alle slags programmer for effektiv bruk av nettet, støtteinformasjon, pekere til interessante Web-sider, osv. IBM Atlantis CD-ROM plate er et annet eksempel. Resultatet er økt kraft pr. krone.

Internet har fått nye tjenester, som lar oss gjøre ting raskere. "Speil-tjenester" for nedlasting av programvare og filer er ett eksempel.

La oss anta at du er ute etter siste versjon av sharwareprogrammet Paint Shop Pro. Du kopler deg opp til Web-siden http://www.acs.oakland.edu/cgi-bin/shase/Form og søker etter "psp*.zip". Etter noen strakser får du en rapport over filer med passende filnavn. Når du klikker på en ønsket fil, sier tjenesten "Vennligst forsøk å hente programmet fra en land nær deg".

Du finner f.eks. Sverige eller Finland på listen og kan hente programmet hurtigere enn om den hentes direkte fra det amerikanske arkivet. Eksakte kopier av filbiblioteket ligger spredt rundt på over 40 datasentra verden rundt.

Kompresjon av filer er et et annet område å overvåke. Stadig færre bits må overføres for å se et bilde eller en film, eller lytte til lyd. Nye teknikker lar oss begynne å "konsumere" filen før den er ferdig overført.

Eksempel: Bilder lagret i GIF-standard er populære på Internet, og spesielt dem som er lagret "interlaced". Om du lar din Web-leser hente filen på ../arendal.gif får du et 10 KB kart over hvor jeg bor. Bruker du Netscape, vil du kunne se deler av bildet før det er fullt overført.

Eksempel: I fjor måtte vi overføre digre .au lydfiler for å kunne lytte til the Internet Talk Radio. Et halv-times program resulterte typisk i filer på fra 12 MB til 30 MB. I dag har vi et nytt verktøy kalt RealAudio. Det tillater overføring av real-time, direkte eller opptaks-lyd. Selv med et 14.400 bits/s modem blir resultatet tilfredsstillende. (Internet Talk Radio: http://www.ncsa.uiuc.edu/radio/radio.html. RealAudio: http://www.Realaudio.com.)

Du kan ringe opp nettet, kople deg til en rock-n-roll stasjon (som http://www.Realaudio.com/othersites/iRock_Radio), klikke på "play" og la musikken ljome mens du arbeider med et tekstdokument i et annet vindu på skjermen.

Eksempel: JPEG-kompresjon av bilder er gammelt nytt, men det er stadig like forbløffende. Ett av mine 1.4 megabyte store bilder fra Hisøy ved Arendal (.PSD format), ble til en 64 KB stor fil etter konvertering til JIF/JPG med kompresjonsnivå 50. Resultatet ser du på ../hisoy.jpg.

Det stopper ikke der. Hold øynene oppe for Johnson-Graces nye ART kompresjonsteknologi. Bildene blir fra to til fem ganger mindre enn de samme bildene i GIF-format og tilsvarende raskere å hente. Johnson-Grace arbeider med med kompresjon av lyd, tekst, levende bilder og komprimerte fonter. Interessante perspektiver.

Trender er det mange av. Problemet er å sortere ut dem som kan antas å få en dramatisk betydning for utviklingen. Bruken av språk er en av dem. KIDLINK (http://www.kidlink.org) har aktiviteter på engelsk, spansk, portugisisk, japansk, skandinavisk og hebraisk. Andre språk er på trappene.

Siden engelsk hittil har vært mest synlig, har det forledet mange til å tro at engelsk er Internet-språket. Forvent at språkets relative betydningen vil minske. Antall konferanser på andre språk vokser sterkt. Trenden er kanskje ikke så synbar, da informasjon foreløpig ikke "reiser" lettvint på tvers av språkbarrierene.

Antall Web-sider øker med 20 prosent pr. måned. "The Comprehensive List of WWW Sites" listet 15.768 vertsmaskiner tidlig i august (http://www.netgen.com/cgi/comprehensive).

ZDNet (Ziff-Davis) selger annonser på sin Web-side. Prisen pr. tre måneder er $10.000 til $25.000. I july hadde de 700.000 besøk pr. uke. Prisen på Netscape Navigators hjemmeside er rundt $40.000.

Playboy (http://www.playboy.com) skryter av 800.000 besøk pr. dag. Annonseprisen pr. kvartal er $50.000.

En fotograf-venn spiller bridge på Internet i timevis hver natt. Han foretrekker Internet fremfor TV. Andre tenker som ham. Tradisjonelle media mister lesere, seere og lyttere over hele verden. De kan ganske enkelt ikke konkurrere med Internets interaktivitet og valgmuligheter.

Forvent denne trenden til å fortsette støttet av de tradisjonelle media-selskapenes anstrengelser for å åpne "butikk" på Internet. De må være der kundene er. For å støtte sin tilstedeværelse, må de annonsere Internet. Det gir i sin tur nye brukere av nettet. En interessant sirkel!

Du kan like eller mislike det, men det kommersielle Internettet er kommet for å bli. Tilbudene vil bare fortsette å strømme til i en jevn, kraftig strøm. Internet er i ferd med å bli vår nye "parabolantenne".