Online nr. 102

Hovmod står for fall

Det går fremover, men datakommunikasjon er stadig en utfordring. Mens GSM-adapteren fungerte flott ved dataoverføring fra Kastrup, var det full stopp fra og med Paris.

Jeg skulle på en tre-ukers rundreise i Syd-Amerika med KIDLINK i bagasjen. Straks jeg ankom Brasil ble GSM-telefonen død og lagt bort. De har ikke GSM-nett i Syd-Amerika.

"Vår by har Brasils beste karnivaler", sa vennene mine i Salvador. Det hjalp lite. Fra nå av var det "krig" mellom mitt modem og telefonnettet. Jeg hadde et V.34 PC-kort fra Semafor i bagasjen.

I Brasil gjøres modemoppkall med puls. Toneoppkall gir uforståelige feilmeldinger. I Argentina og Uruguay gikk tonesignallering fint.

I Brasil trenger du overgangsplugg for kopling av modemet til linjen. Den ligner ingenting du har sett før og kan trolig kjøpes av telefonsselskapet Embratel. Jeg fikk den av en bekjent. I Brasil og Argentina var en vanlig amerikansk-kablet tastafonplugg nok.

På noen hoteller kan du ikke kople deg til telefonlinjen, da den går rett i veggen. På Marina Palace hotell i Rio de Janeiro kom mannen med verktøykassen og installerte en modemkontakt på hotellrommet for meg. Et spørsmål var nok.

I Recife måtte jeg slå 0 og be damen om bylinje for å kunne ringe ut. Etter forklaring og litt øvelse gikk det som en drøm. Det er vanskeligere der damen må slå nummeret...

Linjekvaliteten var gjennomgående bedre enn sist jeg var her, men opptattsignalet var en alvorlig fiende i Rio og Sao Paulo.

CompuServe

For to år siden omdirigerte jeg all Internet-post til CompuServe. Oppmuntrende erfaringer i Japan (se sist nummer) fikk meg til å forsøke en ren Internet-løsning med Pegasus Mail og Eudora denne gangen.

Der jeg ikke hadde adgang til SLIP eller PPP, eller hadde andre problemer, brukte jeg CompuServe som nødløsning.

For to år siden var øvre oppkallshastighet til CompuServe i Brasil 2.400 bits/s. Nå har de 14.400 bits/s. Jeg fikk CONNECT både i 12.000 og 14.400 fra hotellrommet i Salvador.

Oppkallsnummeret for 14.400 bits/s i Brasil er 000671. Noen steder gir dette problemer. Sentralbordet til Hotel Castelinho i Recife nektet å la meg slå nummeret. Telemonopolet har trolig sperret alt som smaker av internasjonale "calling cards".

I Rio måtte jeg betale internasjonale takster for bruk av nummeret. Telefonsentralens programvare klassifiserer antakelig alle numre som starter med "00" som utenlandssamtaler. I Sao Paulo slo det ut den andre veien. Sentralbordmaskinen registrerte ikke disse samtalene i det hele tatt.

Får du ikke brukt CompuServe-nummeret, er det bare å bytte hotell. Resepsjonene vet intet. Telefonselskapet Embratels folk vet intet. Du ender trolig hos AT&Ts opplysningstjeneste i USA, men de skjønner heller ikke noe. Det er lettere å bytte hotell!

Oppkopling til Internet

Klart jeg kunne hente posten med fjernvalg til Norge. Problemet var at det kostet 25 kroner pr. minutt. Det er bedre å låne venners brukernavn og passord for adgang til Internet lokalt.

Oppkopling foregikk med Trumpet Winsock som hjemme. Straks kontakt var oppnådd kunne jeg bruke Pegasus Mail, Eudora, FTP, Telnet og Netscape pr. oppringt SLIP eller PPP.

Jeg kopierte mine venners oppsett inn i en \REISE-katalog på disken. Be for sikkerhets skyld om kopi av alt det de har i sine Winsockkataloger. TRUMPWSK.INI, LOGIN.CMD. Alt sammen. Be også om en liste over lokale telefonnumre, brukernavn og passord!

I Sao Paulo hevdet en venn at passordet lå i systemet hans. Feil. Det var dessuten for sent på natten til å kunne ringe etter hjelp.

Ikke visste jeg at Trumpet Winsock kunne brukes på så mange måter. Noen versjoner av LOGIN.CMD gjorde brukernavn og passord overflødig. Alt var der. Andre stoppet og ba meg taste inn dataene. Ingen av vennene mine brukte samme oppsettet. Det lønner seg å be om å få alt, - helst på forhånd.

Noen vertsmaskiner hadde dynamisk tildeling av IP-numre. Nummeret som sto i Trumpets Setup (klikk File, Setup) måtte endres manuelt etter hvert oppkall.

Andre steder kunne jeg stille programmet fast inn med IP-nummeret 0.0.0.0. Resultatet ble at Trumpet Winsock automatisk stilte seg inn med rett IP-nummer etter oppkopling.

I Montevideo måtte jeg bruke ett bestemt IP-nummer ved oppringing. Når forbindelse ble etablert, forklarte Internet-verten hvilket nummer jeg egentlig skulle ha. Klikk på File, Setup, legg inn nummeret og klikk på OK.

Trumpet Winsock fortalte at endringen ikke ville tre i kraft før programmet ble startet på ny, men det skulle jeg ikke bry meg om. Ved manuell oppringing var det bare å trykke på ESC for å iverksette SLIP og jeg var i gang.

Kontroll av forbindelsen

Noen ganger var jeg i tvil om forbindelsen til Internet var riktig satt opp. Ingen ting fungerte. Andre ganger lurte jeg på om det var forbindelse med epostmaskinen hjemme i Norge.

Ved slike problemer bør du vurdere å bruke hjelpeprogrammet PING. Du finner det blant annet i Trumpet Winsock-pakken (som PINGW.EXE).

Ping står for Packet INternet Groper. Det lar deg teste din Internet-forbindelse og om det er mulig å nå en gitt maskin i nettet.

Ping sender en melding til den angitt vertsmaskinen og venter på svar. Fagfolkene kaller meldingen for "ICMP echo request packet". Tilbake kommer rapporter om suksess, feil og statistikk om hva som skjer.

Min reiseanvendelse var enklere. Var jeg i tvil om forbindelsen til den norske epostverten ulrik.uio.no var tilgjengelig, klikket jeg på Ping-ikonet. Programmet ba om en vertsmaskinadresse og jeg tastet "ulrik.uio.no" etterfulgt av Enter.

Om programmet bare "hang" der uten å gi rapporter, var forbindelsen umulig. Da forsøkte jeg en annen vertsmaskin for å se om det var forbindelsen til Internet det var noe i veien med. I så tilfelle var det bare å bryte linjen og ringe på nytt.

Om forbindelsen med Internet var bra, men forbindelsen med min epostvert hjemme umulig, var det også bare å bryte forbindelsen og forsøke senere.

Elektronisk post fra Syd-Amerika

Internet består av over 39.000 sammenkoplede vertsmaskiner (hosts). Når du er koplet til en av dem, kan du kjøre programmer og bruke ressurser på andre maskiner i nettet.

Med Trumpet Winsock koplet jeg meg til nettet. På disken hadde jeg Pegasus Mail og Eudora. Oppsettet var som hjemme.

Noe av det viktigste i oppsettet av slike epostprogrammer er anvisningen om hvor inngående post kan hentes (POP3-adresse). Her taster du inn adressen til den maskinen, som oppbevarer din elektroniske post. Denne adressen må ikke endres.

SMTP-adressen er adressen til maskinen, som skal sende din utgående post. Du kan bruke den maskinen, du bruker når du er hjemme. Er Internet-forbindelsen treg, kan det imidlertid lønne seg å bruke en lokal SMTP-maskin. Det vil antakelig gå vesentlig raskere.

Mestedelen av min inngående post kommer fordelt på to vertsmaskiner. Den ene mottar kritisk post. Den andre mottar ting som kan vente. I Recife gikk det greit å hente det som kunne vente, mens forsøk på å hente det kritiske ga uforståelige feilmeldinger.

Ikke spør hvorfor det gikk i Salvador, men ikke i Recife. Jeg hadde det samme problemet i Tokyo sist måned. Det var bare slik.

Kriseløsningen FTP

Selvfølgelig måtte jeg ha posten. Løsningen var å bruke FTP (File Transfer Protocol) med et annet hjelpeprogram i Trumpet Winsockpakken: FTPW.EXE.

Løsningen er enkel, om du kjenner den. Du klikker på FTPW-ikonet og programmet ber om en vertsmaskin. Du taster lydig inn adressen og trykker Enter.

Ved "login:" kan du taste inn brukernavn, passord og få adgang til hjemmemaskinen. Ulest post ligger trolig i /usr/spool/mail om verten kjøres under Unix. Postfilen kan overføres med en GET FILNAVN (FILNAVNET er trolig lik innloggingsnavnet ditt).

Det tryggeste er å overføre filen til en annen katalog før overføring (f.eks. med Unix mv-kommando). Da kan du slette filen etter nedlasting uten å risikere å miste ny post som er kommet i mellomtiden.

Har du hentet posten på denne måten, kan det være praktisk å laste filen inn i Windows Notisblokk eller Write for lesing. Derfra er det raskt å hente utdrag for innliming i svarbrev, som kan sendes med Eudora eller Pegasus Mail.

Pegasus eller Eudora?

Noen ganger var forholdene spesielt vanskelige. I Florianopolis og Rio de Janeiro er Internet-linjene under utbygging. Postfilene sneglet seg gjennom nettet i fra 40 tegn pr. sekund og saktere. Noen ganger stoppet det helt opp. Frustrerende. Tidkrevende.

Epostprogrammene fikk kjørt seg under de vanskelige forholdene. Min dom basert på den frie versjonen av Eudora (1.4) og Pegasus Mail versjon 1.22 er følgende:

• Den frie versjonen av Pegasus er overlegen når det gjelder egenskaper. En favoritt for hjemmebruk.
• Den frie versjonen av Eudora er flinkere til å mestre vanskelige kommunikasjonssituasjoner. Der Pegasus gir opp (uten informative forklaringer), greier Eudora brasene.

Ikke skyt pianisten!

En kjent amerikansk forfatter og spesialist på online-kommunikasjon skrev nylig: "Jeg tror vi kommer til å få et Web backlash. Folk vil forstå at World Wide Web hovedsaklig er en gigantisk tidssløser. Den kan være morsom å bruke og pen å se på, men det er mye mindre der enn øyet ser."

"Webens fundamentale problem er alle gratistilbudene," fortsatte han, "men gratis informasjon er sannsynligvis like mye verd som det du betaler for det. Ingen fornuftige mennesker gir fra seg virkelig verdifull informasjon. I hvertfall ikke i lengden."

Blah! Han kan umulig ha sett den nye sponsortrenden på Internet. Stadig flere henter inntektene sine fra annonsører og sponsorer fremfor fra sluttbrukerne. Konkurransen tvinger det frem.

Eksemplene er mange: ZDNet og NewsPages nyhetstilbud, Lycos, GNN, DejaNews og Netscape. Nye kommer til hver dag. Det er like tåpelig å klage på The Web som å legge skylden på papiret for alt det fjollete som folk trykker.

Til Redaksjonen: Manuset avsluttet på flyet mellom Sao Paulo og Paris. En livlig 3-åring i setet ved siden av. Problemet dempes med en flaske Bourgogne. Skål! - Reisen går nå videre til Island. Regner med at det kommer til å bli vesentlig enklere å håndtere eposten min derfra.

Klart du kan få en skjermdump, men ville det ikke være bedre med Oddemann i svømmebassenget? :-) Ny versjon av et gammelt tema.

Hils alle. Odd.

Kommentarer.
Til artikkelmenyen.
Til The Online World resources handbook.